- Gi en russ en god klem

Det var blå klær som gjaldt våren i 98, mens et år med påbyggingsfag gjorde at man jammen kunne bli rødruss året etter igjen.

Jeg vet hvorfor det ble sånn, for det å være russ er faktisk noe av det gøyere jeg har vært med på i mitt liv. Det samholdet vi skapte, og alle de eventyrene vi opplevde sammen, det lever faktisk i minnet den dag i dag.

Begge gangene var vi en kompisgjeng som holdt sammen, og som fant på mye forskjellig gøy i løpet av ukene i begynnelsen av mai.

Den frihetsfølelsen som en felles russebil ga var helt enorm, og vi kjørte endeløse runder i Fauske sentrum. Vi dro til både Saltdal og Bodø, og oppsøkte russ overalt.

Ikke én eneste gang opplevde vi bråk eller noen form for dårlig stemning på vår vei, verken blant de andre eller innad i gruppa. Det var virkelig en magisk tid.

Nå har det plutselig gått over 20 år, og de som er russ i dag er overraskende ofte barn av de jeg var russ sammen med. Jeg har til og med vært så heldig å få bli stefar til en flott jente som er russ i år.

Når jeg ser på de som er russ i dag, er det veldig mye å kjenne igjen. Fellesskapet er det samme som det vi opplevde, selv om det helt tydelig er mye hardere arbeid nå enn da.

Det legges mer i det både med biler og utstyr, og der vi dro til nabokommunen og var mer enn fornøyd med det, reiser mange av dagens russ også til Kongeparken i Rogaland for det såkalte landstreffet for russ.

Akkurat det er jeg glad jeg slipper.

Men de har da sin egen camp på Fauske, og natt til 1. mai var jeg heldig nok til å få være vakt og passe på de som var i gang med årets feiring.

Det jeg sitter igjen med er en følelse av at dette er folk som er langt bedre enn det ryktet vil ha det til.

I mange år nå har russen måttet leve med å få en kollektiv avstraffelse for synder begått av andre før. Det har vært tilnærmet umulig for dem å få leid seg et sted å ha en russefest på, fordi det har vært bråk tidligere.

Ingen mulighet til å vise at de ikke er sånn, eller at det er tatt affære for en nulltoleranse for bråk.

Det jeg fikk se i campen på Fauske forrige helg, var ungdommer som koste seg i fellesskap, og som passet på hverandre. Om det var noen som hadde vært litt kjappe med inntaket, satt det medruss sammen med dem mens den friske luften gjorde underverker.

Ikke vær hoderystende til dem, gjør heller alt du kan for å være til hjelp.

Insister på at de skal ta kontakt og be om hjelp, uansett hva de måttet ha gjort av dumme ting. La terskelen for forståelse være så lav som den kan, og husk at vi alle har vært unge.

La russen springe gjennom bilen din om det kreves, og fløyt på dem om de sitter i runkjøringa.

Gi en russ en klem og si til dem at de skal nyte den tida de har, Det er så ufattenlig fortjent nå etter lang tid med innesitting og hjemmeundervisning.

Nå er det bare å la mai gå sin gang, og til all russ der ute, Kos dere maksimalt og gjør alt som dere har drømt om.