Gallup er gallup - stafett er stafett

Slik kan det sies. Begge uttrykkene er selvfølgeligheter, og likevel ligger der drama for nær sagt hvert eneste stavtak - eller mistak, om man vil. Og så analysen, da, analysen når realitetene foreligger og skal forklares og bortforklares.

Gallup og stafett er nerveslitende og ofte så urettferdig at det burde vurderes forbud! Berørte har nemlig ikke godt av slikt!

Forleden kom Saltenposten med gallupen for Sørfold, og med den forklaringer og bortforklaringer. At Sørfold AP gikk tilbake med 14-15 prosent gikk ikke upåaktet hen. Ordførerkandidaten mente at nå måtte det snakkes med folk.
Et par uker før valget må det snakkes med folk! For ordens skyld: Sørfold AP har sammenhengende hatt makta i 830 uker, siste fire år 206 uker, og nå skal man begynne å snakke med folk!

VI kaster blikket på noen få realiteter. La oss ta «monopolstyret», det vil si at et regime holder det gående i periode etter periode uten avbrekk. «Monopolstyre» er usunt, så usunt at selv innbarkede partipamper ser nødvendigheten av pause fra maktkorridorene.

Som følge av «monopolstyret» melder slitasjesykdommene seg, der en av de verste er de påfallende tette «familiære» forhold til administrasjonen. 16 år i posisjon er altfor lang tid til at man kan ha tillit til at ikke vedtak blir påvirket av personlige relasjoner i forvaltningen.

Det hjalp lite at Høyre kom i posisjon i siste periode og skulle liksom bringe fornyelse. Virkningen ble ingen suksess, noe galluptallene viser.

Ett av de synlige utspill både før perioden og underveis var lovnader fra posisjonen om åpenhet i forvaltningen. Ordføreren talte flammende om demokratiets hovedsak og hvordan dette skulle følges opp.

Det gikk bare så dårlig, for ingen i posisjonspartienes lederskap lot til å ane hva åpenhet koster. Det koster å gi oppriktige svar på hvor mye penger kommunen bruker på advokater. Det koster å gi utfyllende svar i ei tragisk legekontorsak fra 2015 til 2018. Det koster å være bunn ærlige i varsler-saker og rådmannssaker. Det koster med andre ord å bygge demokratiets grunnmur, åpenheten. Men vær sikker: Det koster enda mer å prøve skjule seg ved å «sope støvet under senga».

Velgerne ønsker et skifte i Sørfold, det viser Saltenpostens gallup med tydelighet. Og all erfaring tilsier at skifte etter en maratonbolk med ett parti er veldig, veldig sunt. Det burde Sørfold AP innse. Signalene fra folk er jo ikke til å misforstå. Det nytter ikke å håpe på at alt skal bedres bare folk får partiprogrammene.

Velgerne vet allerede hvordan AP og Høyre har håndtert ett av Sørfolds flaggskip, kulturskolen. Disse to partiene kan ha gitt dette fantastiske tilbudet banesår. Velgerne vet at disse to partiene har lagt ned og fjernet kommunale arbeidsplasser i distrikt der de sårt trengtes. Eksemplene viser med all tydelighet at det ikke er valgprogrammene som skaffer troverdighet. Det er det handlingene som gjør.

Gallupen for Sørfold er en foreløpig stadfestelse på hva velgerne ønsker. Senterpartiet står klar med ordførerkandidat Gisle Hansen, en saklig politiker med lang erfaring fra kommunal og interkommunal forvaltning i spissen for et sterkt team med både unge og med mer drevne politikere.

Vi lar «nerveplagene» gallup og stafett ligge. Nå er det valget som gjelder. Vi trenger skifte i Sørfold.

Torleif Engan

PS. Om ikke folk har fått det med seg eller er feilinformert på AP-stand: SPs program sier: «..fortsatt unngå eiendomsskatt på boliger» og «..beholde distriktsmusikerordningen».