Jeg kunne for eksempel skrevet om hvorfor det ikke er lurt å «spare seg til fant». Da snakker jeg om det å spare så mye på kronene at det faktisk koster ekstra av både tid og penger på lang sikt. Et eksempel på dette er å fjerne ALLE sosialarbeiderstillinger i skolen. Det blir dyrt på alle nivåer; spesielt for de elevene som blir mobbet ut av skolen, også for de elevene som ikke klarer å oppføre seg fint mot andre, for arbeidsmiljøet, for sykefravær - men også for kommunen når vi er ute av ROBEK og skal fikse stumpene av det som er igjen av skolen. Det blir også dyrt den dagen den eleven, som klarte seg mot alle odds etter å ha blitt utsatt for mobbing i Fauskeskolen, saksøker kommunen for å ha brutt lovverket på det aller verste. Store menneskelige og økonomiske kostnader som ikke er så lett å måle, men som vi vet vil komme når vi skjærer helt inn til beinet. Jeg kunne like gjerne brukt eksempler fra landets dyreste SFO på skolefrie dager, som også har sommerstengt, om overliggerdøgn, eldreomsorg, logopedtjenesten og rusomsorg.
Jeg kunne også skrevet om helseomsorgen, og planen som ble lagt i samarbeid med de ansatte om nye turnuser, men som aldri ble fulgt opp. I stedet ble det kortere, men flere arbeidsdager, stikk i strid med de ansattes ønske. Jeg kunne satt disse turnusene i sammenheng med ufrivillig deltidsarbeid, om de som kun får 24,16 prosent stilling etter 6 år som fast ansatt, eller de som enda ikke har fått 60 prosent stilling etter mer enn 15 år i jobb for Fauskes eldre, og deres evige jakt på ekstravakter uten mulighet for å planlegge egentid, samtidig som de forsøker å ivareta familieliv. Om at de løper av seg beina, og hva alt dette gjør for arbeidsmiljøet, og ønsket om å beholde Fauske som arbeidsgiver foran nabokommunene.
Så kom jeg til å tenke på hvorfor jeg faktisk bestemte meg for å si ja til å stille til kommunevalg.
Prosessene i Fauske kommune. Prosesser er kanskje et kjedelig ord. Men det kan bety «hvordan komme seg fra A til B». På landsmøte i vinter spurte jeg en dreven politiker om hva som var nøkkelen for å komme seg ut av ROBEK, og bli værende utenfor. «Samarbeid», var svaret. «Partipolitikk ja, men samarbeid først».
Fauske har spunnet inn og ut av ROBEK-lista som en jojo siden den ble opprettet i januar 2001. Inn 2001, ut 2002, inn 2003, ut 2010, inn 2015, ut 2016, inn 2020. Vi har vært mer inne på lista enn vi har vært ute av den. Hvorfor er det slik? Fauske er en av kommunene i landet med størst gjeld per innbygger, selv om vi har store kraftinntekter. Hvorfor er det slik?
Det er ikke hensiktsmessig å finne ut hvorfor det er slik for å fordele skyld. Jeg tviler uansett på at det er et eneste politisk parti som er helt fri for ansvar:
Vi har vedtatt ett prosjekt den ene perioden, for så å reversere det i neste periode. Et dyrt prosjekt som i utgangspunktet ikke er en god idè, blir enda dårligere når det endres tilbake til status quo - og dermed blir enda dyrere.
Storstilte prosjekter som gjør at vi må ta ned på drift for å bygge nytt. Nye flotte bygg uten penger til innhold. Vi får ikke nye innbyggere av et tomt skall, uansett hvor pent det ser ut før forfallet starter.
Enda et byggeprosjekt som knuser budsjettramma etter at vi IGJEN blir minnet på at Fauske står på kvikkleire og myr, og at grunnarbeidet derfor er grisedyrt og budsjettet for lavt.
Jeg kunne nok kommet på flere eksempler.
Det er mange dyktige og saklige folk på tvers av partigrensene, som setter Fauskes interesser foran egne ambisjoner. Mange evner også å legge planer for fremtiden, og samtidig jobbe for de beste løsningene på kort sikt.
Men det er noe med Fauske.
Noe som vi må gjøre noe med.
Jeg mener at Fauske kommune har alt å vinne på å komme til gode, brede og helst enstemmige beslutninger på dyre prosjekter og langsiktige planer. Vi må rydde i prosessene våre, bygge tillit og samarbeide bedre over hele fjøla. Vi har faktisk ikke råd til å henge oss opp i posisjon/opposisjon, høyre eller venstre.
Hvordan kan vi rydde i prosessene våre? Og hvorfor?
Jeg har noen tanker om hva vi kan strekke oss etter;
- Vi sørger for at alle innspill, kommentarer og dokumenter ligger offentlig ute i god tid før møtet finner sted. Det er tillitsskapende.
- Vi har folkemøter om alle saker som får viktige konsekvenser for Fauskes befolkning, og vi haster ikke gjennom vedtakene før vi har tenkt oss nøye om.
- Ingen saker skal hastes gjennom, fordi det kan gi grobunn til tanker om at saken ikke tåler dagens lys.
- Vi lar alle komme til orde før vi avgjør en viktig sak.
- Før vi velger noen til utvalg, vurderer vi hvor ofte den folkevalgte vil kunne komme til å bli inhabil i saker h*n skal behandle. Det vil si at vi følger rådene til Etikkutvalget i Kommunesektorens organisasjon (KS).
- Uansett om vi er i posisjon eller i opposisjon bør målet til enhver tid være å sikre bredest mulig flertall for et prosjekt. Dersom posisjonen har et flertall på kun 50,1 prosent, vet vi at det er en fare for at det kan bli veldig dyrt med reversering av prosjektet etter neste valg. Vi vet også at vi risikerer å ta en beslutning som det ikke er støtte i hos Fauskes befolkning. Det må både posisjon og opposisjon alltid tenke nøye over.
- Som hovedregel bør reversering unngås. Det som er for dyrt i dag kan ellers bli enda dyrere.
- Vi diskuterer til vi er ferdige, legger frem våre argumenter på en enkel og forståelig måte, vi prater ikke for lenge, og vi lar alle slippe til.
- Vi prøver å ta hverandres uttalelser i beste mening, vi tør å rose hverandre når gode ideer kommer på bordet, og lytter til andre på områder der vi selv ikke er eksperter.
- Ingen klubbes ned før alle har fått sin stemme hørt på tilstrekkelig vis, og heller ikke før viktige sider av en sak er kommet frem.
- Vi søker å diskutere sak og ikke person. Hersketeknikker og personangrep er vi for gode til, både i møter, sosiale media, og i tradisjonelle media.
- Vi skriver ikke under på hemmelige avtaler som varer over halvår. Da slipper vi å miste tillit. Dette gjør det også lettere å sikre at tilstrekkelige habilitetsvurderinger tas for de som trenger hjelp til det.
- Vi jobber med nye måter å lage langsiktige planer som alle i kommunestyret kan leve med. Søskenbarnet mitt (som er representant for et annet parti enn meg), har fortalt om en ordning de bruker når de skal komme frem til viktige beslutninger. Der velger hvert parti i kommunestyret en representant som skal delta i et tverrpolitisk utvalg, uansett valgresultat. Dette er for å sikre at de som til enhver tid har flertall også skal lytte til de som ikke har det. Disse representantene setter seg så sammen og diskuterer mulige løsninger som de så presenterer for sitt eget parti for å høre om dette kan være en mulighet. De møtes så igjen med forslag til endringer. Slik diskuterer de frem til alle partier har fått noe de kan leve med. På denne måten har de blant annet fått til enstemmig vedtatt skolebruksplan og helsebehovsplan som gjelder for 10 år. Og planen følges opp. På denne måten blir tjenestene stabile og robuste uansett valgresultat.
- Vi er enige om at en enstemmig plan er en økonomisk bærekraftig plan.
- Vi følger opp og sikrer at planene våre blir gjennomført.
- Når vi gjør feil, så innrømmer vi det. Og om vi ikke klarer å innrømme det, så lærer vi i hvert fall av feilen og endrer måten vi jobber på.
Tenk om vi kunne fått til mer av dette fremover. Kanskje bildet av Fauske som Robek-jojo kan endres? Vi skal kanskje ikke ta helt av og tro at vi blir Kardemomme by, men kanskje vi kan bli til noe som er mer preget av tillit, åpenhet og stabilitet? Vi kan bygge tillit til hverandre i stedet for å bryte den ned. Bedre prosesser vil føre til bedre tillit til hverandre, som igjen vil føre til et bedre ordskifte, og som igjen kan føre til et godt samarbeid. Vi vet jo at når vi samarbeider og gjør hverandre gode, så finner vi alltid de beste løsningene!
Det er dette som kalles et deliberativt demokrati. Det er den aller beste typen demokrati som jeg kan komme på for Fauske. Det er som et åpent område hvor vi ikke skjuler noe. Der vi snakker på en måte som gjør at alle forstår hva vi mener. Der vi lytter til hverandre. Selv om vi ikke kommer helt til enighet, så føler ingen seg overkjørt, fordi alle har fått sagt sitt, og kan leve greit med å ikke ha fått gjennom sin vilje.
I et slikt demokrati vil vi kunne komme til enighet om:
- på hvilken måte Fauske er i krise eller ikke,
-når vi skal ut av ROBEK for å bli værende utenfor ROBEK,
-hvordan vi kan omfordele penger,
-hvor mye vi må ta oss råd til å bruke slik at vi ikke lager oss en større økonomisk, menneskelig og befolkningsmessig smell i nær fremtid, samtidig som vi forstår at vi fortsatt er på topplisten når det gjelder gjeld per innbygger i hele Norges land.
Ryddige, gode prosesser, og bred enighet er min hjertesak. Det er fordi det vil kunne prege alt vi gjør. Det vil påvirke de fleste områder for alle som bor i Fauske kommune når det gjelder helse, skole, kultur, næringsutvikling, eldreomsorg, rusomsorg, arbeidsliv, barnehage, natur og klima, arealbruk, og mer til.
Maria Helena Torkilseng
2. kandidat Fauske SV
