Fysiske fakta

Her er noen fakta: En støvsuger kan, for å si det bokstavelig, ikke suge en dritt. Vakuum kan ikke utføre noe som helst. Når vifta skaper undertrykk i røret i støvsugeren blåses støvet inn i støvsugeren på grunn av at det skapes overtrykk foran munnstykket. Altså burde det hete støvblåser.

I mikrobølgeovnen skapes det et elektromagnetisk felt av en komponent som kalles magnetron. Så lenge døren i ovnene er stengt slipper ikke mikrobølgene ut i rommet. Derfor er det en automatisk strømbryter i døren som kutter strømmen når døren åpnes.

Det elektromagnetiske feltet skaper friksjon i matvarene som legges inn i ovnen, men bare i det ytterste laget. Varmen brer seg videre inn i matvarene.

I induksjonsovner ligger det en elektrisk spole under platen som skaper et magnetisk felt. Det magnetiske feltet skaper varme i metallet i kjelen på grunn av metallets motstand. Bare metall som har magnetiske egenskaper kan benyttes, for eksempel stål eller titan.

En bil med firehjulstrekk er enklere å rette opp hvis en får sleng. Grunnen er at ingen av hjulene låser seg så lenge motoren er i gang, og så lenge hjulene går rundt, er veigrepet og styringen best.

En frossen pølse tiner fortere i varmt vann enn i kaldt vann.

Isen som legger seg utenpå en frossen pølse som ligger i kaldt vann har ingenting med at isen slår ut fra pølsa. Det er vannet rundt pølsa som fryser på grunn av at pølsa har minusgrader.

Et kjøleskap eller fryser skaper ingen kulde. Det er varmen som føres bort.

En kan ikke tilføre kulde. Kulden kommer ikke inn i et hus. Det er varmen som slipper ut.

Når det er kaldt og stille, er det enklere å holde varmen i huset, enn når det er vind. Når det er stille oppstår det et isolerende sjikt av luft rundt huset. Når det blåser, forsvinner dette sjiktet og varmetapet blir enda større.

En geværkule faller mot jorden like fort uavhengig om skytes ut av løpet eller slippes rett ned.

For at en kule skal treffe blinken på langt hold, må løpet peke litt oppover i forhold til siktet. Det vil si at kulen går i en bue før den treffer blinken.

Hvis en ser bort fra luftmotstanden faller en stein og en fjær like for mot jorden.

Noen påstår at største løftekraften på et fly kommer på oversiden av vingen.

Et fly flyr utelukkende på grunn av lufttrykket den får fra vingens underside. På grunn av at vingens overside er lengre enn undersiden skapes det vakuum over vingen, som igjen gir økt overtrykk på undersiden.

Flo og fjære skapes av gravitasjonskrefter fra månen og sola. Når månen og sola er på samme side av jorda, og når jorda kommer på linje mellom sola og månen blir det springflo. Det vil så at floa står konstant mot eller fra månen, og jorda spinner liksom inni floa.

Nå er det slik at floa oppstår cirka hver 12. time, altså to ganger i døgnet. Grunnen til at det er flo på begge sider av kloden, er at jordens egen gravitasjon i tillegg til månens gir en slingrende bevegelse om felles tyngdepunkt mellom månen og jorda.

Jordens akse gjennom de geografiske polene står heller ikke loddrett i forhold til solen. Jorden heller mot samme siden enten det er vinter eller sommer. Når den er på ene siden av solen heller den bakover. Altså fra solen, og da er det vinter.

På den motsatte siden heller den mot solen og vi har sommer. Månen spinner en omgang på sin ferd rundt jorden. Derfor ser vi samme siden av månen hele tiden.

Når det saltes på isete veier oppstår en kjemisk reaksjon som skaper varme, og is og salt smelter sammen. Når isen og saltet er brukt opp, er også varmen på samme sted også brukt opp, og der hvor saltet har vært fryser det til igjen.

Elektrisk strøm beskrives som elektronenes bevegelse i en leder. Spenning er mer usikkert hva det er. Denne potensialforskjellen mellom høy og lav spenning ikke vitenskapen enige om hva egentlig er.

Tid er heller ikke så konstant som man skulle tro. Hastighet i rommet påvirker tiden, og dermed klokken. Jo større hastighet, dess saktere går tiden. I satelitter er klokkene stilt slik at de skal gå fortere, på grunn av stor hastighet.

Energi kan brukes, men ikke tapes. Energi kan ikke skapes eller forsvinne, men bare omformes. Energien vi bruker kommer fra sola. Energi kan lagres i mange former, og frigjøres ved omforming.

Sånn e det bærre!