VETERAN. Anne Buvik (70) har vært ansatt på rådhuset i Sørfold siden april 1983. Egentlig skulle hun gå av med pensjon i vår, men er leid inn ekstra inntil videre. Alle foto: Eva S. Winther
VETERAN. Anne Buvik (70) har vært ansatt på rådhuset i Sørfold siden april 1983. Egentlig skulle hun gå av med pensjon i vår, men er leid inn ekstra inntil videre. Alle foto: Eva S. WintherHUMOR. Dette artige skiltet hadde kollegene satt på døren til kontoret hennes mens hun hadde hjemmekontor. - Jeg fikk meg en god latter, sier hun.I SKRANKEN. Mange kjenner henne nok fra Servicetorget og som en av de som besvarer telefonen der. Det har hun trivdes godt med.

Fra blåkopi og diktafon til e-post og mobil

Anne Buvik (70) er fortsatt i jobb ved Sørfold rådhus, og har fulgt den teknologiske utviklingen i snart 40 år.

Publisert Sist oppdatert

SØRFOLD: - Jeg har vært heldig som har hatt denne jobben. Ellers hadde jeg sikkert ikke lært like mye om data, sier den blide 70-åringen.

Jobber ekstra

Anne Buvik skulle egentlig gå av med pensjon i vår, men jobber fortsatt på rådhuset på Straumen, riktignok bare i inntil halv stilling.

- Koronasituasjonen gjorde at de lå litt på etterskudd, og jeg ble spurt om jeg var villig til å jobbe lenger, forklarer hun.

Dermed ble hun værende på rådhuset, og er nå forespeilet jobb ut året.

Bestyrerinne

Tidvis har hun hatt hjemmekontor på grunn av korona, men nå har hun eget kontor innenfor Servicetorget. På dørskiltet står det ”Bestyrerinne fru Buvik”, et skilt som noen av kollegene hadde pønsket ut.

- Jeg fikk meg en god latter da jeg så det. Man stiger tydeligvis i gradene, sier Anne Buvik og ler.

Fra håndskrift til e-post

Da hun startet å jobbe som sekretær på rådmannskontoret 1. april 1983, var det en helt annen arbeidshverdag enn hun har nå.

- Det var skrivemaskin, diktafon og håndskrevne kladder og protokoller. Vi brukte blåpapir for å kopiere, og jeg husker det som en stor lettelse da vi fikk skrivemaskin med skjerm og printer. Det ble mye lettere når vi skulle gjøre rettelser, så det var et stort framskritt, forteller Buvik.

Etter hvert fikk de kopimaskinen, men i dag er det nesten ingenting som skrives ut. Det meste sendes på e-post, og papirdokumenter scannes.

Mange endringer

I løpet av den tiden hun har jobbet på rådhuset, har det vært flere omorganiseringer. Etater har blitt slått sammen eller fjernet, og nye kontorer er opprettet. På slutten av 90-tallet ble rådmannskontoret til sentraladministrasjonen, og for omlag 10 år siden ble servicekontoret innført. Fram til da hadde det vært et eget sentralbord, der hun jobbet halve arbeidstiden i mange år.

- På det nye servicekontoret ble en del av sekretærene samlet, flere stillinger ble nedlagt og folk fikk tilbud om andre stillinger. Alle henvendelsene skulle fra da av gå gjennom Servicetorget, og vi skulle være sekretærer for ulike styrer og utvalg, forklarer Anne Buvik.

I førstelinja

Fru Buvik kunne ha pensjonert seg for flere år siden, men har trivdes så godt at hun ble værende.

- Det er en kjempekjekk arbeidsplass med flotte kolleger, sier hun.

Post-journalen har lenge vært en av arbeidsoppgavene hennes. Hun har ellers blant annet vært sekretær i eldrerådet i 10 år, har behandlet saker om skjenkebevilling og foretatt ulike typer fakturering. Mange kjenner henne nok fra Servicetorget eller som en av de telefonen.

- Jeg har ofte sittet i skranken, og synes det har vært veldig trivelig å møte folk. Det har vært greit å sitte i førstelinja, synes hun.

Savner skidagen

70-åringen er en sosial dame, og savner noen av de sosiale tiltakene de hadde på jobb tidligere.

- Før i tiden hadde vi en årlig skidag for alle kommunalt ansatte. Da hadde vi quiz og kostymeløp, aking og skiskyting med snøball i Seljeåsen. Det var veldig trivelig og man fikk møtt mange andre som jobbet rundt om i kommunen, mines hun.

”Tokaffe” på fredager med bakverk har også vært fast tidligere, men er mer sjelden nå.

Hva nå?

- Hva skal du finne på når du slutter å jobbe på rådhuset?

- Jeg har jo en heim, barn og barnebarn. Dessuten synger jeg i to kor, og det er god lungetrening, smiler hun.

Først og fremst vil hun nok bruke mer tid på barn og barnebarn. Noen av dem bor i Tromsø, og hun gleder seg til å få tid til å reise dit flere ganger i året.

- Heldigvis har vi Facetime, så vi snakkes der en dag i uka.

Powered by Labrador CMS