Første dag våget bare én av 7.500 høner seg ut - nå er tonen en annen

FAUSKE: 12. juni i år var en historisk dag på Tørresvik gård. Da slapp hønene for første gang helt ut i det fri.

- Jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå og om de ville gå ut. Den første dagen var det bare
én som torte å gå utenfor, sier ”eggleder” Stein Vegar Thuv.

Siden da har de rundt 7.500 hønene vært ute stort sett hver dag.

Hjemmekjære høner

Eiendommen er på 184 dekar, men det er uansett ikke satt opp noen andre avgrensninger enn et gjerde ned mot riksvei 80. Selv om hønene i teorien kan gå hvor de vil, er de ganske hjemmekjære.

- De fleste hønene holder seg nært driftsbygningen, men noen går i skogkanten bakom eller nedenfor fjøset. Dette er også væravhengig, forklarer Thuv.

Noe av det han var spent på med den nye driftsformen, var om de kom til å bli plaget av rovfugl eller rev.

- Det har gått utrolig bra. Bedre enn forventet. Så vidt jeg har registrert, er det ingen som er tatt av fugl eller rev. Verpetallene holder seg på samme nivå og jeg har ikke funnet tegn på at noen er tatt. Da ville vi ha funnet en dunge med fjær, sier han.

Bor i en skog

Inne i den over 800 kvadrat store driftsbygningen er det innredet med såkalte aviarer. Etasjesystemet skal forestille en skog i metall og plast der det er fôr, vann og vaglepinner i hver etasje. I midterste etasje er det verpekasser, og derfra går eggene på et samlebånd inn i naborommet der eggene plukkes, sorteres og plasseres i kartonger.

I starten måtte de løfte 1.500 høns opp på vaglepinnene hver dag slik at de lærte seg hvor de skulle være.

- Det er viktig at de er nært verpekassen når de våkner. 80 prosent av eggene legges i løpet av de to første timene etter at de har våknet, forklarer han.

Inne i driftsbygningen er det et hierarki. Sjefshønene holder til øverst, mens de som er lavest på rangstigen befinner seg nederst eller på gulvet.

Mer jobb

Hønene er morgenfugler og står opp klokken fire. Da spiser de godt, legger egg, og så slippes de ut klokken 12. På sommeren tas de inn i fem-sekstiden, men når det er mørkt ute går de uansett inn og legger seg.

- Jeg er godt fornøyd med ombygginga, men det er mer jobb slik det er nå og de spiser åtte prosent mer kraftfôr fordi de har behov for mer energi når de er ute og går, forklarer Stein Vegar Thuv.

Det hender at noen legger eggene feil sted, på gulvet eller utenfor verpekassene. Rundt to prosent av eggene må de plukke for hånd, noe som tar tid.

God utsikt

Plukkerommet og pauserommet i nybygget er lyse, luftige lokaler med god utsikt mot fjorden.

- Det gjør noe med arbeidsmiljøet å ha fin utsikt. Man kan se på fuglene som fly forbi og båter som er på fjorden. Det er bevisst at vi har store vinduer her, sier den daglige lederen.

Det er tre heltidsansatte på gården, inkludert ham. I tillegg har de avløser i enkelte helger, og ekstra hjelp når de skifter ut hønene eller gjør annet arbeid som nå når det gamle fjøset males.

Ute med Eggspressen

Hoveddelen av Stein Vegar Thuv sin jobb består i å kjøre ut egg og ha kontakt med kunder i Bodø og nedover langs kystriksveien til Meløy. Da drar han avgårde med den lille lastebilen som har det klingende navnet Eggspressen.

- Ellers er jeg en potet. Må noe repareres, så gjør jeg det, sier han.

Siden han bor på gården, er det han som slipper hønsene inn på ettermiddagen.

- Noen av dem er litt rampete og vil ikke inn, men vi kjører ei ekstra fôring før vi slukker lyset. Når de hører at det er mat, så kommer de.

Snart innevær

Thuv er opptatt av at hønene skal gå ute så lenge som mulig, men må se an været framover.

- Er det mye vind, regn eller frost og vinter, så er de inne. De er ikke bygd for å være ute i norsk vintervær.

Da de nye hønene kom til gården, var de 16 uker gamle. Den første måneden var de bare inne. Deretter slapp de ut i vinterhagen, og måneden etter det igjen slapp de helt ut.

- I år var våren sen, men hvis været er mer normalt neste år kan de kanskje få komme ut i mai, sier han.

Den nye flokken med høner flytter inn rett over nyttår.

Planer framover

Hva som skjer med det gamle bygget, er foreløpig ikke bestemt.

- En mulighet er å utvide eggpakkeriet, sier Thuv.

Han er stolt av det nye driftsbygget og ser på det som livsverket sitt.

- Jeg hadde blitt glad dersom noen vil overta drifta etter meg når den tid kommer, men jeg kommer aldri til å legge noen føringer på sønnene mine når det gjelder det. Man må ha lyst til å drive her, for det blir en livsstil, avslutter han.