Følelsen av null kontroll

Jeg vet ikke hvor mange gjester som kommer, eller om alle som burde få innbydelse har fått det. Hvorfor har nesten ingen kommet fra Bergen, for eksempel?

Det er heller ikke avklart hvor selskapet skal være, eller hva vi skal spise. Med ett slår det meg at vi har glemt å avtale med noen som kan bake kake, og jeg lurer på om det lar seg gjøre å skaffe nok kakebakere på så kort varsel.

Med tanke på at vi av en eller annen uforklarlig grunn befinner oss i Beiarn, så bestemmer jeg meg for å kontakte en av de få jeg kjenner der. Jeg slipper å ringe i telefonen, for plutselig står hun foran meg inne på det hotell-aktige lokalet vi befinner oss i.

- Det er jeg som skal vie dere, kan hun fortelle.

Jeg blir jo litt overrasket, i og med at jeg ikke ante at hun kunne inneha en slik rolle, men samtidig virker det
ganske naturlig der og da.

Midt oppi alt kaoset prøver jeg å få tak i brudgommen. Jeg skjønner ikke hvorfor vi har vært så dårlig til å planlegge, og må diskutere alt dette med ham. Han må jo kunne hjelpe meg med å få oversikt og kontroll!

Så innser jeg at vi ikke har skaffet til veie antrekk heller. Eller blomster!? (På dette tidspunktet kan man spørre seg om vi har planlagt eller avtalt noe i det hele tatt, annet enn tid og sted for vielsen).

Jeg fikler med mobiltelefonen, men får den ikke til å reagere. Uansett hva jeg trykker på så kommer det opp noe helt annet enn kontaktlista eller telefonnummeret jeg må ha tak i.

Jeg gir halvveis opp, og begynner å rope på ham i stedet, men stemmen min vil ikke bære. Lyden kommer liksom ikke ordentlig ut.

Sikkert en god idé i et nødsfall, men det er rundt en time å kjøre dit fra der vi befinner oss. Dessuten har vi fortsatt ikke kontroll på hvor mange gjester det faktisk blir.

Det er mye folk i lokalet, men ingen vet hvor brudgommen er. Med ett dukker noen andre familiemedlemmer opp. De har funnet ut at det er en restaurant i Saltstraumen-
området som kan servere entrecote til større selskaper.

Puh! Heldigvis var dette bare en drøm. En psykedelisk, surrealistisk drøm.

Man kan spekulere på hvor det kommer fra, alt dette merkelige innholdet i drømmene. Noen mener at det er underbevisstheten som får frie tøyler til å bearbeide
tanker og opplevelser.

Jeg har ingen gifteplaner, og om så var, så er det litt søkt å legge arrangementet til en kommune som jeg har så lite tilknytning til. At jeg har behov for å ha kontroll på ting, og liker å planlegge, jo, det kan jeg nok stemme...

Heldigvis er jeg ikke sanndrømt, for da hadde jeg blitt ganske så bekymret.