Flyttet til bygda for at kattene skulle få det bedre

FAUSKE: Lørdag 29. september 1979 nådde Police og ”Message in a bottle” toppen av de de britiske hitlistene. Samme dag debuterte Erlend Hagstad som sprell levende guttebaby. Lite visste vel foreldrene den gang om hva det skulle gjøre med gutten at de holdt seg med katter i heimen.

- Det har vel ligget litt i kortene. Har du vokst opp med katt så blir du gjerne katte-eier selv. Katter er herlige vesener. jeg liker dem.

Drar inn smådyr

41-åringen trenger på ingen måte å gjøre krav på å bli trodd. Omgivelsene rundt han forteller at i dette hjemmet, der er sjefene de som går på fire føtter, mjauer og henter hjem mer eller mindre levende kadavre støtt og stadig.

- Det blir litt av det, både mus og fugler. Og det er ikke alltid at de har blitt ekspedert, så da må jeg til pers. Det er ikke noe jeg liker så godt å gjøre. Det er aldri gøy å slå ihjel dyr, men det må jo gjøres, sier Erlend, med et trist drag over fjeset.

Boltreplass i mengder

Det triste draget forsvinner umiddelbart da jeg ber han fortelle hva som skjedde. Hvorfor det har seg at den unge mannen flyttet fra en leilighet midt i Bodø by, til enebolig i Vatnbygda.

- Det var jo den da, og ho andre som er ute akkurat nå. Stalin og Dulcinea måtte jo finne seg i å leve et liv innendørs i Bodø, i en nokså trang leilighet. Spesielt for den eldste, Dulcinea, var det kjipt. Ho har jo vært vant til å kunne være en del ute. Så da fant jeg ut at vi måtte finne noe mer kattevennlig. Så havnet vi her, sier Erlend, mens blikket glir over deler av det 150 kvadratmeter store huset.

Frihet for poter

Utendørs har Dulcinea (15) fått en herlig boltreplass, med fri tilgang til smågnagere og en og annen villfaren fugl. Enn så lenge holder Stalin (8) seg til kortere turer i det nyoppdagede paradiset. De to kan gå inn og ut som de vil. Hele døgnet.

Innedørs er det meste lagt opp til en bedagelig tilværelse for den pusete duoen, med lekeapparater og klatreinstallasjoner, krafsebrett, matstasjon og en vannskål som framstår litt som en mini-fontene.

- Katter liker vann i bevegelse, så da må det jo en sånn til, påpeker Erlend.

Lang vei til jobb

Trioen flyttet inn i det som var et nokså nylig oppusset hus for et svangerskap siden.

- Det har vært til nå ni veldig fine måneder. Jeg har et klart inntrykk av at kattene storkoser seg, og når de har det bra, ja da har jeg det bra. Dyrene mine fortjener det aller beste, og det føler jeg at jeg har gitt dem nå.

Det han har fått i retur er en nokså mye lenger vei til jobben hos Coop OBS på City Nord i Bodø. Fra dør til dør er det 57 kilometer.

- Til å begynne med tok jeg buss. Da måtte jeg stå opp klokka fem, og var jo sent hjemme. Nå har jeg kjøpt meg en elbil, så da kan jeg drøye avreisen til halv sju. Det er helt OK, slår Erlend fast.

Snuser etter jobb

Den relativt nyslåtte huseieren trives som plommen i egget i sin nye tilværelse for seg og kattene.

- Her er det utrolig vakkert, så jeg har ganske fort blitt glad i Vatnbygda. Det er jo også i og for seg kort vei inn til Fauske, så selv om det er akkurat så landlig som jeg ønsket for kattene, så er det jo også tålig sentralt.

På sikt ser han for seg å ta seg arbeid på Fauske.

- Det hadde jo absolutt vært praktisk, så jeg holder øynenen åpne.

”Den gale kattedama”

Når han ikke ser til at kattene har det utmerket får han tiden til å fly med jobb på eiendommen og dataspill.

- Jeg har mye jeg ønsker å gjøre både inne og ute, så det blir fint å ha dette å styre med framover.

- Hva tenker du om at du nå risikerer å bli en mannlig versjon av ”den gale kattedama” i bygda?

- Det er jeg jo allerede fra før, så det er helt greit, det.