Fastsatte fire mil med nye grenser i Beiarn

Dte går fram av årsmeldingen fra Salten jordskifterett.

I løpet av 1800-tallet flyttet det en god del bureisere, mange fra Rana, til Beiarn. De slo seg ned øverst i Beiardalen, og ryddet seg jord, i det som hadde vært en allmenning uten fast bosetning.

Uenighet

De fleste rydningsplassene ble kjøpt av oppsitterne fra staten rundt år 1900, og da ble grensene mellom rydningsplassene og statseiendommen beskrevet i delingsforretninger og grenseoverenskomster. Disse grensebeskrivelsene har det vært ulik forståelse av og delvis uenighet om siden.

I 2015 krevde derfor Statskog SF grensegang for hele den øvre delen av Beiardalen, på østsida fra Lille Hammernes og sørover, på vestsida fra Gråttåhågen og sørover. I alt 16 gårdsnummer ble berørt av kravet om grensegang.

To dommer

Jordskifteretten avsa to dommer, den ene for statsgrensa på Laukslett lille og den andre på Lille Hammernes. Dommen på Laukslett lille ble anket, og stadfestet i Hålogaland lagmannsrett.

De øvrige grensene har Statskog SF og de private eierne blitt enige om, etter mange befaringer med leiting etter og innmåling av gamle grensemerker.

Nymerking ble foretatt der man ikke fant de gamle grensekorsene. Nesten fire mil med grenser mellom privat grunn og statsgrunn er i løpet av saken blitt avklart og sikret for ettertiden.

Ventetid

1 2019 ble det avsluttet 29 saker ved Salten jordskifterett, samtidig som det kom inn 27 saker. Ved årsskiftet var det 38 foreliggende saker.

- På grunn av sykdom og en ledig stilling som ikke kan lyses ut på grunn av den stramme budsjettsituasjon i domstolene, har vi tatt unna mindre enn det vi håpet i 2019, forteller jordskifterettsleder Lars Norum.

Ventetiden for å få en sak opp til behandling har derfor ikke gått ned i løpet av året. Salten jordskifterett har likevel relativt kort ventetid.

Utesesong

- En del av sakene starter vi opp raskt etter at de er krevd. Arbeidet ved jordskifteretten er sesongpreget, der vi er mye ute på møter og befaringer fra vår til høst, og mest inne med dokumentgjennomgang, skriving og kartarbeid på vinteren, forteller Norum.

- Det fører at saker som kreves på høsten ofte blir liggende til neste års marksesong, fordi vi er avhengig av befaring på bar mark.

Kan ta år

Saksbehandlingstiden varierer mye fra sak til sak. En del jordskiftesaker involverer et stort antall parter, og det kan være mange ulike problemer som tas opp. Da kan behandlingen strekke seg over flere år.

Salten jordskiftesoknomfatter kommunene Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Bodø, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Røst og Værøy.