- Familiene skal få hjelp til å komme videre i livet

Torsdag morgen omkom Alexander Sollihaug og Elias Dypaune etter at de front-kolliderte med en lastebil i Saksenvik-tunnelen i Saltdal kommune. Kort tid etter var Fauske kommunes kriseteam i sving, og svært mange i lokalsamfunnet har stilt opp for familiene.

- De skal få hjelp til å komme videre i livet. Da hjelper støtte i lokalsamfunnet, fra familie og venner og det etablerte hjelpeapparatet som finnes i kommunen, sier Hilde Sørensen, leder av kriseteamet i Fauske kommune.

Men det finnes ingen fasit på hvordan hjelp som er det beste å gi.
- Det er så individuelt hva en person trenger, noen ønsker besøk, andre ikke. Derfor må man ta individuelle hensyn. I første omgang kan det være greit å sende en melding, sier Sørensen.

Verre med avstand

Å komme med rundstykker, kaker og brød er måter kriseteamets leder, tidligere har sett at folk har uttrykt sin støtte på.

- Det er verre om man tar avstand enn å vise følelser. Å felle noen tårer blir ikke feil, sier Sørensen.

Siden torsdag morgen har kriseteamets åtte personer vært i sving, og det samme har rus og psykisk helse sitt ungdomsteam på fem personer.
- Vi er inne i dette til familiene har fått etablert en god kontakt med det etablerte apparatet. Det ikke slik at vi kutter helt kontakten med en gang det skjer heller, sier Sørensen.

Ulike behov

Et kriseteam har flere roller, og det viktigste er ofte å støtte familiene som er rammet av kriser.
- I all hovedsak skal vi være der som medmennesker, men i en profesjonell rolle. Vi skal være en støttespiller i krisen, sier Sørensen.

På samme måte som for andre folk rundt, er det om for kriseteamet å tilpasse seg den enkelte.
- Alle reagerer forskjellig, og har ulike behov i en krise. Det er veldig individuelt hva slags tilbud folk ønsker, sier Sørensen.

Trygge omgivelser

Noen ganger holder det at folk fra kriseteamet er til stede, uten at de sier noe. Andre ganger kan det være aktuelt å hjelpe foreldrene med å ivareta barna, eller rett og slett stille opp med mat og drikke.
- Vi prøver å skape trygge omgivelser, og de skal vite at de har noen i ryggen.

Alle som er med i kriseteamet nå, har vært det i mange år. Likevel vil det alltid være en vanskelig jobb.
- Det er en balansegang å være til stede i andre menneskers krise, men den jobben gjør de som er i teamet veldig bra, sier Sørensen.

Kartlegging

Da de ble kjent med ulykken som hadde skjedd, begynte de umiddelbart sitt arbeid med å organisere hjelpen.
- I akuttfasen er det nærmeste familie vi ivaretar, men ut fra erfaring vurdert vi det slik at det var viktig å følge opp venner og nære forbindelser også. De to hadde mange venner, og det ble viktig for oss.
På helsetunet laget de kart med navn og telefonnumre.

- Ungdomsteamet fikk i oppgave å kartlegge hvem som kunne ha behov for oppfølging, og spørre rundt hvordan den enkelte hadde det. Da kommer det også informasjon om andre som kan ha behov for hjelp, ungdommene er veldig obs på hverandre og viser mye omsorg, sier Sørensen.

Tok tid

Fordi både Alexander Sollihaug og Elias Dypaune hadde mange venner, tok det tid å få oversikt for kriseteamet.
- Men fredag hadde vi ganske god oversikt over hvem vi burde snakke med, og de forteller gjerne om andre vi burde snakke med, sier Sørensen.

Spesielt personer som stod dem nær, men som har trukket seg tilbake er det viktig for kriseteamet å komme i kontakt med. Men ikke alle de ringer, vil nødvendigvis ha hjelp.

- De kan de si at de ikke trenger å snakke, de har mamma og pappa. Men senere kan det være de ringer likevel. Det kan være enklere å snakke med oss, som de ellers ikke har noe med å gjøre, sier Sørensen.

Rask informasjon

Hun mener det er ekstra viktig å være på banen, når det er så mange unge som er berørt. Informasjon om hva som har skjedd er blant behovene de har prøvd å bidra med.

- I samfunnet nå er det behov for kjapp informasjon, derfor var det veldig bra at Robin Johnsen på kort varsel dro til skolen for å gi informasjon. Det gir en legitimitet når politiet gjør det, da vet ungdommene at det er sant. Det er viktig, sier Sørensen.

Det er ikke slik at familien eller venner har kriseteamet hos seg hele tiden, men når de trenger det, stiller de opp.
- De som følger opp familien har telefonkontakt slik at de kan ringe om de vil prate eller om det er noe de lurer på. Alle er i beredskap, sier Sørensen.

Lovpålagt

Kriseteamet har eksistert i mange år, og ble formalisert i 2015 da Hilde Sørensen ble leder. Etter det har de formalisert arbeidet enda mer.
- Nå er det en lovpålagt oppgave kommunen har, sier Sørensen.

I Fauske består teamet av: Gregory Hutois, fagleder på legevakta, Reidunn Storli, ledende helsesykepleier, Åshild Uhre, psykiatrisk sykepleier, Stian Olsen, miljøterapeut i rus og psykisk helse, Kari Breimo, tidligere avdelingsleder for rus og psykisk helse, prest Dirk Gieselmann, Ronny Borge i politiet og Hilde Sørensen.

- Denne gang var det Robin Johnsen og Ari Tollånes som pårørendekontakt som steppet inn fordi Ronny Borge var opptatt på annet hold, sier Sørensen.
Det er ingen vaktordning for kriseteamet, og derfor må de bruke de mannskapene som er tilgjengelig når krisen oppstår.

- Vi har fått meldinger fra kriseteam i nabokommunene med støtte og tilbud om assistanse. Det varmer, sier Sørensen.

Ny fase

Selv står Sørensen for koordinering av arbeidet fra helsetunet. Det varierer hvor ofte de må trå til.
- Det har vært mye i det siste, men det kan også gå måneder i mellom, sier hun.

I tiden som kommer vil det komme nye behov, og etter hvert er det fastlege og helsesøstre som tar over arbeidet som kriseteamet bistår med nå.

- Etter begravelsen er det en ny fase, folk reiser hjem, det blir mer stille og andre behov melder seg, sier Sørensen.

Hun har selv merket hvordan folk har brydd seg gjennom helga. Også de som skal være profesjoelle blir berørt.
- Vi felte alle tårer på torsdag.

- Omtanken folk gir, viser at vi bor i en fin liten by, mener Hilde Sørensen.