Familien valgte trygghet framfor hjemlandet

SØRFOLD: ”Velkommen”, står det på inngangsdøra i Mellomveien 4 på Straumen. Og jeg blir møtt av et varmt velkommen av Wael Jemmo (39), når han åpner for meg.

Sammen med kona og de tre barna flyttet han inn i huset i begynnelsen av desember.

- For å få et godt liv her og av hensyn til barna, så ville vi kjøpe hus, forklarer Jemmo.

Gjenforent i 2017

Syreren kom til Straumen i oktober 2016. Da hadde han vært rundt
et år i Stamsund først. Resten av familien kom i mars 2017, på sønnen Abbas sin bursdag.

- Jeg reiste til Oslo for å møte dem da de kom til Norge, forteller Wael.

Vel framme på Straumen bodde de rundt 10 dager på campingplassen før leiligheten i Elgveien var klar til innflytting.

Vil ikke tilbake

Etter hvert kom tanken om å kjøpe sitt eget hus, og i høst dukket muligheten opp.

- Vi hadde tenkt en stund på at vi hadde lyst til å kjøpe hus. Det blir vanskelig å flytte tilbake til Libanon eller Syria, og jeg vil ikke at barna skal oppleve krigen. Dessuten er det bedre å betale på et hus man eier enn å betale husleie, sier Wael Jemmo.

Men å kjøpe hus var lettere sagt enn gjort, siden de ikke hadde fast jobb. Heldigvis ordnet det seg med startlån gjennom kommunen.

- Vi setter pris på at kommunen har hjulpet oss, sier Wael og kona Samira Kosaybani (35).

Trygghet

Wael er opprinnelig fra Syria, men flyktet til Libanon i 2012. Det er også der Samira kommer fra. Han er opprinnelig utdannet kokk, men på grunn av dårlig lønn, slo han inne på en annen yrkesvei. I Libanon tjente han godt som rørlegger og elektriker med eget firma.

- Vi kom ikke hit fordi vi trengte penger, men fordi vi trengte trygghet, forklarer han.

Wael kunne ha utdannet seg til håndverker her i Norge, men han liker ikke å motta penger fra NAV, så derfor ville han heller komme seg ut i jobb snarest mulig.

Jobbet seg opp

Fra nyttår ble han fast ansatt på
Elkem Salten, etter å ha vært vikar i en periode. Det hele startet med at han hadde språkpraksis på lageret der i to måneder gjennom introduksjonsprogrammet for flyktninger, og har fått dekket truckførerkurs, maskinførerkurs og krankurs av kommunen.

Samira hadde sin språkpraksis i barnehagen og på renholdsavdelingen i kommunen. Nå har hun vært på kurs hos rengjøringsbyrået ISS, og skal begynne som vikar hos dem med vaskejobb på Elkem.

- Det er det beste både for helsa, staten og økonomien å jobbe, mener Wael.

Språk-trøbbel

Han snakker godt norsk, men det har vært noen språklige misforståelser underveis.

- Da jeg begynte på Elkem, syntes de jeg var god i norsk, og de snakket i vei på dialekt. Det var ikke alt jeg forsto, forteller han.

En gang to som var blitt pensjonister kom innom med kake, ble han og en kamerat invitert med til kantina, men de valgte å bli sittende der de var. Etter en stund gikk Wael ut for å røyke, og da han kom tilbake hadde kollegaen skrevet en lapp om at han gikk på dass. Problemet var bare at Wael ikke hadde lært det ordet, og ikke visste at det var det samme som do. Da noen andre kolleger kom forbi, og spurte hvor kameraten var, oppsto misforståelsen:

- Jeg svarte at han fór på dass for å spise kake og drikke kaffe, fordi jeg trodde dass var det samme som kantina, sier Wael og ler.

Løve på lageret

Da han jobbet på lageret, var det noen som kom innom for å spørre om de hadde ”lørv”, det vil si utslitt tøy som de kunne bruke som filler.

- Jeg svarte at løv, nei det hadde vi ikke, for vi hadde jo ikke noen løve på lageret, smiler han.

Heldigvis kom kollegaen Marianne ham til unnsetning og satte ham inn i lokale ord og uttrykk.

Stiller opp

Selv om de har tilpasset seg livet i Nord-Norge, er det ikke alt som er like lett å venne seg til.

- Jeg synes det er kaldt, inn-
rømmer Samira, som riktignok har prøvd seg på ski.

Selv om ski ikke nødvendigvis er favoritt-aktiviteten til familien, stiller Wael gjerne opp for å hjelpe det lokale idrettslaget Siso.

- Jeg skal hjelpe til med å lage mat under KM til helga, forteller han.

Det året han bodde i Lofoten, jobbet han frivillig med Røde Kors, og liker å bidra.

Lager mat

Wael har også blitt spurt om å lage mat i flere sammenhenger, som på kulturminnedagen til lokalhistorielaget for et par år siden. Han lager like gjerne middag og grillmat, som å bake kaker. Samira er også ivrig i matveien, og har laget sin egen vri på ”sauhau”.

- Jeg er ikke så glad i sauekjøtt, men de andre liker det. Da jeg var på lokalhistorielaget sitt gjestbø for to år siden, spiste jeg ikke sauehode, men blant annet fiskehode, forteller Wael.

På fritiden besøker de gjerne venner, eller inviterer venner hjem til seg. Å avtale på forhånd er ikke nødvendig. Der de kom fra var de også veldig sosiale, og ser på det som en selvfølge å bli kjent med naboene.