Det er en første gang for alt, og torsdag kom det for første gang (såvidt noen på Saltenposten kan huske) en pressemelding fra Fauske kommune om avgjørelsen i en klagesak over et kommunalt vedtak. Avgjørelsene er det mange av uten at kommunen pleier å føle et behov for å gå ut med resultatet, men denne gangen var det det viktig:
"Minas-saken er endelig avgjort", skrev de. Det de ikke skrev var at den har satt varige spor og bidratt til å svekke omdømmet til flere av kommunens viktigste tillitsverv. Riktignok uttalte rådmannen at saken har vært en belastning for andre enn Temur, men da mente han neppe hvordan tilliten til aktører i saken har blitt skadet.
Uansett vil ikke Ramazan Temur kunne drive et serveringssted i Fauske kommune på mange år, og hva han nå skal leve av er i alle fall for offentligheten et åpent spørsmål.
Det kommer ikke som en overraskelse fordi det har vært tydelig fra starten at noe annet ikke var et alternativ for Høyre og Senterpartiet. Hvorfor dette var så viktig for dem og om de faktisk har gått inn i en vurdering av hva dette betyr for familien Temur og kommunen som nå kanskje må forsørge dem, forblir også et åpent spørsmål.
For i Fylkesmannens vedtak om å ikke ta Temurs klage til følge, etterlyser man ikke noen begrunnelse for vedtaket. Saltenposten har tidligere skrevet at Sivilombudsmannen i en lignende sak har sendt saken tilbake til ny behandling med det som vektig grunn. Dette er en av få overraskelser for meg i vedtaket.
At posisjonen ikke har tatt seg tid til å skrive en skikkelig begrunnelse for et standpunkt de har stått så steilt på er underlig, og gir ikke større forståelse for deres skjønnsvurdering. Arbeiderpartiet som argumenterte for det motsatte, skrev en grundig redegjørelse for sitt syn.
Dette er en sak som kunne gått begge veier. At Ramazan er domfelt de siste fem årene er ikke ensbetydende med at han ikke kunne drive videre. Samtidig er lovverket tydelig, og det har aldri vært tvil om at kommunens politikere kunne frata han muligheten til å servere mat.
Men så er det heller ikke det som har fått mest oppmerksomhet. Det er måten det skjedde på som har blitt kjernen i saken. Fauske kommune har aldri før bedt politiet om bistand til å sette i verk et kommunalt vedtak under sittende rådmann, kanskje har det aldri skjedd før. Det hører i alle fall til sjeldenheten.
I denne saken skjer det uten at kommunen kommer med så mye som èn advarsel, da de registrerte det som de korrekt oppfattet som brudd på vedtaket om Minas: Nemlig at serveringsstedet måtte stenge før klagesaken var avgjort. Om kommunen skal legge seg på en praksis med bruk av politiet i slike saker, skal lensmannsetaten få det travelt framover. Men det er det ingenting som tyder på at de vil, dette var noe de gjorde spesielt for Ramazan Temur, uten at rådmannen eller andre har villet gi noen forklaring på hvorfor det ble gjort.
Kanskje vet han det heller ikke sikkert, for i denne saken er det den eksternt innleide kommuneadvokakten Thomas Benson som har vært saksbehandler. Det er heller ikke normalt. Vanligvis vil kommunen hente inn juridiske råd, men selv gjennomføre saksbehandlingen. Når man vet at det tok tre møter i helse- og omsorgsutvalget før han hadde fulgt saksbehandlingsreglene godt nok til å få et vedtak, så sier det kanskje sitt om hvor lurt dette var.
– Å stenge kafeteriaer på kjøpesentre er ikke noe vi gjør ofte, sa Ronny Borge til Avisa Nordland mens aksjonen med å stenge Minas pågikk. Politiet tok seg god tid til aksjonen, men de nektet å forlate stedet før Temur gjorde det samme. Men Temur sto fast på at han hadde rett til å oppholde seg i lokalene, så lenge han ikke åpnet for servering. En oppfatning som også deles av jusprofessor Jan Fridtjof Bernt.
Politioppdraget kunne vært over etter rundt 30 minutter, men det endte som kjent med at Temur ble fraktet ut med håndjern og overlatt til helsevesenet etter å ha stått presset opp i et hjørne i tre timer. Et paradoks er at Nordland politidistrikt samtidig som dette, lot aksjonister mot vindkraft på Helgeland sitte i veien for arbeidet i dagesvis før det ble aktuelt med tvangsmidler.
Ronny Borge har blitt en hovedperson i dette i kraft av sine roller som lensmann, varaordfører og sentral Høyre-politiker. I opposisjonen i kommunestyret fikk flere et inntrykk av at Borge hadde påvirket standpunktet til Høyre og Sp i saken, noe som har blitt avvist. Noe annet ville være rart da det ville være et alvorlig brudd på habilitetsreglene, da Borge selv erklærte seg inhabil.
I Fylkesmannens vedtak er ordføreren Rendall Berg sannhetsvitne for at Borge ikke deltok i gruppemøter i Høyre om saken, mens gruppeleder Siv Anita Johnsen Brekke har hevdet at saken ikke har vært behandlet i gruppemøte. I tilfelle er det brudd på Høyres egne vedtekter, og nok et spørsmål man egentlig ikke har fått full klarhet i.
Brekke gjorde også en interessant manøver fra det ene kommunestyremøtet til det andre; i et møte stiller hun spørsmål ved egen habilitet fordi datteren var ledende betjent på stedet i oppdraget på Minas. I neste møte nevnes ikke det med et ord, men tvertimot stiller hun store spørsmålstegn ved habiliteten til, og nærmest mistenkeliggjorde Godding for ombudsrollen hun har tatt på seg for Temur.
Kort tid etter den første saken om utkastelsen av Temur kom Ronny Borge på banen for å fortelle offentligheten at det var alvorlige forhold, til og med menneskehandel, Temur var dømt for. En grov overdrivelse når man vet at dette i utgangspunktet har vært behandlet som bøteforhold. I tillegg mente politiet at feilinformasjon fra Temur og Saltenposten, ga dem muligheten til å bryte taushetsplikten, og også fortelle at Temur var under etterforskning for lignende forhold.
Dette har Borges sjef Robin Johnsen forsvart, men han kunne ikke vise til noe annet enn en feil i en Saltenposten-leder. Dermed ser det ut til at en feil i media kan rettferdiggjøre å gå ut med normalt taushetsbelagte opplysninger. Feilen var at det sto at han hadde sonet sin dom. Det hadde han ikke da, men dommen er nå sonet.
Fengselsdommen kommer som følge av rotet i økonomien, og har gitt lavest mulige straffeutmåling for en fengselsdom, 21 dager. Når det er sagt er det ille nok, og ikke noe jeg forsvarer i det hele tatt.
Men politiet ba aldri Saltenposten rette opp i feilen i lederen og sa heller ikke hva det gjald først, men bruker det som argument for å tråkke på en person som allerede er langt nede. Det er mildt sagt lite sympatisk.
Dermed sitter i alle fall jeg igjen med mindre tillit til politiets etterrettelighet, noe som er trist all den tid de har en viktig rolle i samfunnet. Jeg er også overrasket over arrogansen både rådmann og posisjonen har vist i denne saken, gjennom uvilje til å forklare og beklage den minste ting. Pressemeldingen fra kommunen framstår derfor som et takk for sist, fordi de selv har fått kritiske spørsmål og uønsket omtale i avisen. Å dra offerkortet blir malplassert i alt dette, og alt for ingenting: For det har aldri vært tvil om at flertallet med loven i hånden, hele tiden har hatt muligheten til å frata Ramazan Temur sitt levebrød.
