Et valg som bør stoppes

Onsdag den niende mars kommer til å stå som en merkedag i Indre Salten i lang tid framover. Da ble de samlede kommunestyrene i Sørfold og Fauske sammen med resten av offentligheten, orientert om et industrieventyr som knapt har blitt sett maken til i dette landet tidligere.

Fra initiativtakerne i Blastr Green Steel og vindkraftleverandøren Njordr, fikk man se planene for en utbygging, som hvis realisert, vil være et nasjonalt løft og en investering i størrelsesorden 50 milliarder kroner.

Det sier seg selv at politikerne i de to kommunene måtte ha følt seg som lottovinnere og vel så det. Her var det lagt fram en plan for å hente enorme mengder kapital og midler investert i to kommuner som kan trenge all drahjelpen de kan få.

Men sjelden har vel begrepet om at egg tross alt må knuses for å lage omelett vært mer gjeldende enn her. For dette lar seg ikke realisere uten betydelige inngrep i både natur og lokalmiljø.

Iløpet av kort tid ble det klart at kraftbehovet som det grønne stålverket har, må til dels produseres av det som blir Norges klart største vindkraftetablering.

Det har skapt en enorm lokal debatt om det er verdt prisen for å få store naturområder i Fauske og Sørfold ødelagt til nytte for vindturbiner i et tresifret antall.

Nå, ikke engang tre måneder etter, skal formannskap og kommunestyrer i de to kommunene ta stilling til om det skal tillates en konsekvensutredning av vindkraftetableringen.

Problemet er at det også da åpnes for planarbeid og konsesjon. Det er noe helt annet enn det utbyggerne har sagt de skal klare seg med i første omgang.

Derfor bør man si nei til den nå, og heller la saken konsekvensvurderes uten å binde seg mot noen videre framdrift.