Et tragisk utfall uansett

Ikke før det var fastslått at Fauske kommune valgte å gå for å rive samfunnshuset foran å kjøpe tomta fra familiene Ban og Gabrielsen, kom nyheten om at den var stevnet på nytt.

Men denne gangen i et helt annet omfang enn tidligere. Der det før handlet om den svært sentrale, men noe omringede tomta samfunnshuset sto på, begjærer saksøkerne hele 49 eiendommer tilbakeført eller erstattet.

Prisen for denne eiendommen var på forskjellige tidspunkt så lav som fire millioner kroner, og så høy som ni, alt etter når det ble forhandlet og utfall av diverse rettsinstanser. Det handlet om én eiendom, som så vidt strakk seg utenfor veggene på samfunnshuset.

Så, hvis man kan tenkte seg at det allerede der renner ut millioner, prøv denne kongstanken. Se for dere at presedensen som ble satt i den forrige rettssaken, også gjelder her?

Da må kommunen overlevere alt de eier av disse 49 eiendommene selv, og erstatte de som er solgt. Justert etter alle årene med verdiøkning, så klart.

Det er ikke småtteri det er snakk om heller. Det gjelder tomta administrasjonsbygget står på. Det gjelder hele parkeringsplassen utenfor samfunnshuset, og det gjelder Melenci-
parken.

Og det gjelder stort sett alle tomtene opp Vollgata fra der Vangsveien kommer inn, og et godt stykke inn i Kirkeveien.

Bare det å sette en helt nøytral pris på dette er en skremmende øvelse. Men at det fort kan bikke tre siffer før ordet ”millioner” åpenbarer seg, det er alt annet enn usannsynlig.

Og da snakker vi før eventuelle erstatninger for alle årene disse eiendommene har vært borte fra sine eiere. Med et digert forbehold om at de vinner fram med dette søksmålet eller senere ankesaker.

Den største hodepinen representerer kanskje tomta hvor det først ble bygget posthus, og deretter administrasjonsbygg i kommunen.

La oss være ærlige, det var ikke en umulig øvelse for Fauske kommune å kvitte seg med samfunnshuset. Det var allerede blitt en verkebyll på et tynnslitt vedlikeholdsbudsjett, og jeg er temmelig sikker på at det finnes sjeler i kommunen som trakk et lettelsens sukk da det endelig var jevnet med jorda.

Så da det ble som det ble, var det å kvitte seg med betong og armeringsjern en grei øvelse.

Det samme kan man ikke si om administrasjonsbygget. Det er en bygning kommunen i aller høyeste grad har bruk for. Det er svært vanskelig å se for seg at det er et annet alternativ enn å kjøpe den, og fortsette å bruke huset.

Problemet da er at du rett og slett opererer i et selgers marked, hvor prisen kan settes nesten villkårlig.

Når det i tillegg er snakk om en av de blakkeste kommunene i kongeriket, så er det nok flere enn meg som klør meg i hodet over hvor disse midlene eventuelt skulle komme fra.

Det er ingen tvil om at søstrene Ruth Jensen Ban og Berit Anne Gabrielsen ble utsatt for et forvaltningsovergrep, uansett hvor stort det er snakk om.

Hvis de taper, er det snakk om bare samfunnshuset. Om de vinner fram, så er det faktisk store deler av Fauskes vestlige sentrum.

Svaret på hva som er gjort og hva som blir utfallet av denne saken, har vi om ikke så alt for lenge. Så spørs det om første runde blir rettskraftig, eller om det skal ankes videre av den eventuelt tapende part.

Men som jeg sa det innledningsvis, det er en tragedie uansett utfall.