Et nedsnødd Jakobsbakken

Dette fordi at hvis værgudene spiller på lag, skinner solstrålene gjennom kjøkkenvinduet heime i kåken på Inner-Sandnes og «danser» på kjøkkenveggen i nord.

En meget etterlengtet og populær begivenhet…

Men årets 26. januar ble alt annet enn en soldag, og var det noen som «danset» så var det travle og pågående snøfiller, som nå over ganske lang tid har kommet drivende fra vest innetter fjelldalen – og iallfall ikke har gjort sulisboerne arbeidsledige.

Jeg tenker da på dette med å «flytte på snø», altså snørydding. Snømaskiner, store og små, suser rundt nesten hele døgnet for å lempe på plagsomme snømasser, og for oss som er «mer dus med» snøspaden og snøbrettet så får iallfall bryst-arm og lårmusklene mosjon og «kjørt seg skikkelig»…

Da årets 26. januar viste seg å være i det værmessige umulige hjørne i hvert fall nede i tettstedet Sulis, slo tanken meg; skal tro hvordan «ståa» er på Jakobsbakken…

Og som tenkt så gjort… Jeg la i vei oppetter hovedveien i Subaruen, og møtte selvfølgelig plogbilen på et smalt sted med høye brøytekanter. Men etter en stopp her og litt «sjekking av ståa» løste floken seg og jeg ankom Jakobsbakken uten uhell…

Utrolig nok møtte det gamle høyfjellsgruvestedet meg helt folketomt. Ikke et levende vesen å se, men derimot ble jeg møtt av et snøvær, skikkelig «drevs» av dimensjoner og i tillegg noen plagsomme vindstøt.

Heldigvis var temperaturen til å leve med.

Tanken var nå å forsøke å få tatt noen «tilstandsbilder» av Jakobsbakken under slike barske værforhold.

Det har jo lett for «alltid» å bli fotografert når solen skinner, snøkrystallene glitrer og himmelen henger der i vakre kulører og de majestetiske Sulis-toppan opptrer så lekre at de tar pusten fra en.

Etter å ha innsett at hverken ski eller truger var brukbart for å komme seg til «brukbare fotoplasser», var det bare å stampe i vei nesten til midjen i snømassene.

Nordvesten med tonnevis av snø i lasten har virkelig laget «vei i vellinga» og fått boltre seg dagesvis på «Bakken», og da blir resultatet slik.

Jeg kaver rundt med i snømassene med fotoutstyret i vel en times tid, og føler at nok er nok. Har fått tatt en god del bilder av forholdene og får studere materialet nærmere når jeg er kommet meg heim.

Under de verste av værgudenes snøangreps-rier har det ikke hatt noen hensikt å fotografere, da har alt gått i hvitt…

Jeg når fram til kjøredoningen og ruller på «andre-giret» nedetter veien til Sulis, og heldigvis uten å møte plogbilen, ei heller andre biler.

Avslutningsvis på denne noe heftige foto-utflukten til Jakobsbakken på «soldagen», så har bakken-veteranen Almar Pedersen (90 år) fortalt meg at fra malm-
tippen der kunne de i «skaret i sør» se soløyet 9. januar.

En annen kjent bakken-friskus og god skiløper, 76-årige Ronald Fredriksen har også et varig «soldags-minne» herfra. Han har nemlig bursdag 11. januar, familien bodde i «Kampen» hvor også Almars familie huserte.

Og på Ronalds bursdag ble det «alltid» litt ekstrafeiring, for da kunne de fra leiligheten i andre etasje se soløyet i sør….

CATO A. HULTMANN