Et hjem fylt med gamle og kuriøse skatter

Veibeskrivelsen er som følger: Nystadveien, lysthus i hagen og en Rolls Royce i innkjørselen! Altså er det ganske lett å finne fram til hjemmet til Kjell-Bjarne Nystad. Han tar imot meg på gårdsplassen, i et fantastisk sommervær.

Naturen speiler seg i den røde lakken på Silver shadowen som er en 1980-modell, 6,8 liters V8-motor. Det høres altså når Kjell-Bjarne kjører seg en tur. Bilen hadde 30 år på veien i USA og ti år i Norge før den havnet i Valnesfjord for fire år siden.

- Veldig artig å kjøre, men dyr i drift, smiler Kjell-Bjarne.

Lysthuset lokker oss inn fra den blomstrende hagen, og her er det mye interessant å se på. Kjell-Bjarne har noe å fortelle om det meste. Et gammelt pumpeorgel, som faktisk Anne Nymo Trulsen i Hekla stålstrenga har spilt på, en arbeiderlagsfane fra bygda fra 1920, et gammelt tysk kamera på stativ i fra 1943, oldemors børtre og en kornett i fra guttemusikken i Sulis er noe av det som bor her.

- Jeg har alltid interessert meg for gamle ting. Jeg begynte tidlig å lese Agatha Christie og jeg levde meg sånn inn i hvordan det så ut i de fine husene. Kjell Bjarne bestemte seg for at han en gang skulle ha et bibliotek med et stort skrivebord. Og han så for seg at han skulle ha en engelsk fin bil. Egentlig en Jaguar, slik som kriminspektør Morse kjører rundt i.

Foreldrene til Kjell-Bjarne arbeidet i gruvene i Sulis, men Edny kom fra Bonådal og Einar i fra Nystad, og det huset Kjell-Bjarne bor i nå. - Oppveksten i Sulis var flott, men jeg ønsket ikke å jobbe i gruvene, men valgte handelskole. Så ble det jobbing på Sulitjelma samvirkelag og senre Fauske samvirkelag etter nedleggelsen i Sulis. Kjell-Bjarne har en hel samling av saker i fra butikkdriften: Stempler, kontorrekvisita, en ubrukt papirpose fra Sulitjelma bakeri, blant annet.

Vi har forflyttet oss inn i huset, og her er det også mangt å se på. I fra du kommer inn i gangen er det gamle og flotte speil og innrammede gamle reglement. Det er et system i alle tingene, og Kjel-Bjarne har også forstørret gamle fotografier som henger på veggene. Både av seg selv, foreldrene og andre.

Et gammel spisebord etter oldeforeldrene står i stua, og det er gamle klokker på veggene. Et par av dem har faren hans stelt i stand. Han var nemlig flink til å dreie. Det tidligere soverommet til foreldrene nede har Kjell-Bjarne gjort om til bibliotek, og vi entrer det gjennom en dobbeltdør. Et ruvende skrivebord er blikkfanget i rommet. Det er det møbelet samleren setter mest pris på å ha i sitt eie. Det sto i privatboligen til bergversdirektør Ragnar Christoffersen i Sulis. direktør nummer ti i rekken. Men her er også gammelt undervisningsmateriell fra Landsrådet for edruelighetsundervisning. En gammel skrivemaskin, regnemaskin, telefon og selvsagt en hel innbundet bokserie av Agatha Christie.

- Hva er det du har på ønskelista di som du ikke har ennå? Kjell-Bjarne forteller at han kunne tenkt seg sulismynten som eksisterte en periode som betalingsmiddel på Dampkjøkkenet.

- Jeg har jo også tenkt på at det hadde vært fint å fått opp et bygg i hagen som jeg kunne ha innredet som butikk og sentralbord, for jeg har mange saker jeg ikke har plass til å vise fram.

Kjell-Bjarne har sin arbeidsplass på Bufetat i Bodø, og på fritiden er han mye på tur enten til fots eller sykkel.

- Jeg fikk diabetes for fire-fem år siden, så da måtte jeg ta grep. Jeg har tatt av 32 kilo, men skal enda mer ned, forteller han.

Vi tar oss tid til en kaffekopp i Chesterfield-salongen, og Kjell-Bjarne tar fram gamle fotografier. Blant annet av huset vi sitter i. En flott glassveranda på fremsiden. Huset er utbygd, men i et rom oppe i andre etasjen kommer det gamle tømmeret fram. Her er også mange gamle saker, og på veggen henger små strikkede jakker, som Kjell-Bjarne og de to brødrene har brukt.

- Mamma og pappa kastet ingenting, smiler han.

Kjell-Bjarne innrømmer han har et stort hjerte for Sulis. Han var aktivt med i revylivet og et kjent fjes på butikken (e)

- Jeg synes det er trist at den gamle skolen ble revet, og så skulle jeg ønsket at gjestgiveriet i Furulund kunne blitt restaurrert.