- Hele musikkinteressen min startet i kirka

Oppveksten til Fauske-musikeren, som har stått på scenen i 54 år, var like ved Fauske kirke. Bare et hus skilte dem fra kirken, dermed ble både Espen og resten av familien preget av at de bodde ved ei kirke.

- Når vi hørte kirkeklokkene ringe, lurte vi alltid på hva de ringte for. Vi lærte oss etter hvert ringelyden og kunne dermed høre hvorfor de ringte med klokkene. For meg ble alle søndager som 1. juledag, en dag da vi ikke gjorde så mye. Vi var spesielt opptatt av å ikke gjøre noe så lenge presten sto på prekestolen, forklarer Espen.

Han forteller om en tid hvor han etter hvert så at hans foreldre ba og hadde sitt forhold til bønn. - I min oppvekst hadde vi ikke noe TV vi kunne se på søndags morgen, dermed ble kirken vårt TV.

Hans avdøde bror Bård dro ham
med allerede fra femårsalderen til kirka.
- Hvahusker du mest fra denne tiden?
- Jeg husker godt 100-års jubileet for Fauske kirke i 1969. Vi hadde et nært forhold til den folkekjære presten Rudolf Tønder som døde i en tragisk ulykke 14. juni 1968. Derfor ble også forholdet til dette kirkejubileet litt spesielt.

Espen husker godt hvordan han tok sin nye sykkel og syklet opp til jernbanen, hvor avdøde Tønder sin bil sto etter at den var hentet opp fra ulykkesstedet. - Jeg måtte se den og det falt noen tårer da jeg så bilen, for jeg hadde et svært godt forhold til Tønder i oppveksten.

Espen har mange ganger fundert på at min musikkinteresse ble født i kirken, for det var i kirken jeg fikk sterk interesse for musikk.
- Jeg gikk på lemmen, som vi kalte galleriet. Der regjerte organist Johan V. Lien. Når han satt og spilte, fikk jeg sitte nederst på benken mot gulvet. Det var utrolig å sitte der, og se hvordan han spilte bassene med beina. Jeg brukte time på time å bare sitte der og se på at han spilte på basstonene. Jeg drømte der og da om at jeg skulle bli organist. En tid var også drømmen om å bli prest. Men den forsvant med Tønder sin ulykke.

Espen forteller om en oppvekst hvor klær ble sydd om og brukt på nytt. Selv fikk han ei lue som var litt spesiell. Det var hadde vært en frakk, ble sydd om til jakke og til sist både lue og shorts for han. Denne spesielle luen hadde han da han sto fremst på galleriet, eller lemmen som han selv velger å si det. Selv mener han at han var fem år gammel, da han sto der med lua i hånden.

Espen mener musikkinteressen ble født

i kirken, men han legger til at det var Torleif Engan som så hans talent for musikk.
- Du nevnte at du fikk et nært forhold til Rudolf Tønder?
- Tønder var svært så barnevennlig og vi unger fikk utforske kirken som det passet oss. Det var spennende. Jeg husker også at jeg i oppveksten var i et selskap hvor jeg satt til bords med Tønder, det var opplevelse.

Det var også flere andre som fikk dette med seg, for på den tiden var det folksomt i kirken.Selv ville ikke Espen hente luen, den måtte storebror Bård gå ned fra galleriet og inn i kirken for å hente.

Rudolf Tønder sto på prekestolen, da Espen miste luen sin. Den landet i hodet til Thorvald Grønnås som satt like under. Dette fikk Tønder med seg og han begynte å le,
før han uttalte: Så er det som jeg har sagt,
det kommer alltid noe varmt ovenfra.

Espen Melvik har også ei fortid i menig-
hetsrådet.
- Det ble åtte år på meg i menighetsrådet, det var fra årtusenskiftet. Et fantastisk interessant møtested, hvor jeg fikk se kirken fra innsiden og lære den å kjenne på en annen måte. Så lærerikt at jeg godt kunne tenke meg å gjenta det, selv om det å få tid er noe
ettersom jeg reiser mye landet rundt for å spille.

Han er sjeldnere i kirken nå enn han var da han var ung.
- Men selv om jeg ikke er noen jevnlig kirkegjenger har jeg et sterkt forhold til Fauske kirke. Her er jeg er døpt, konfirmert og blitt gift. Jeg har også ei klar oppfatning at der blir jeg nok båret ut til slutt når min tid er over.

«O bli hos meg» og «Det er makt i foldede hender», er begge to salmer som ble brukt flittig for å bli bedre sangere. - Det var salmer som vi ofte brukte på de merkeligste steder, forteller Espen Melvik.

Espen harogså sunget i mange begravelser?
- Det har blitt noen ganger. Det er sterkt å gå inn i seremonirommet i kirken, det preger meg. Jeg har alltid likt salmer og få være med å synge dem selv. Salmer har en lett-

fattelig melodilinje og passer svært godt for å lære seg sang. I gruppa Rondane brukte vi ofte salmer for å få til fire- og femstemt sang.

ARILD BJØRNBAKK

Han legger til at han alltid har fått en egen ro når han er i kirken, og når han er ute på reise kan han gjerne gå på besøk i kirker.

- Det er alltid spesielt å komme inn i kirkerommet, uansett hvor det er i verden og hvilken kirke det er, avslutter musikeren Espen Melvik som har et sterkt forhold til Fauske kirke.