I helgen nådde disse blide turjentene Sulis

SULITJELMA: To enorme tursekker står utenfor Messa på Jakobsbakken, der Fjellfarer har åpen kafé hver dag i sommer.

Inne høres latter og et par dialekter man ikke hører hver dag på Jakobsbakken, selv om det stadig vekk dukker opp folk fra både her og der.

Smakte spesialitet

Erna Margrethe Nærheim (24) er fra Rennesøy utenfor Stavanger, og Sunniva Nilssen Aarbø (snart 26) er fra Bergen.

De er godt i gang med praten med Erik Jensen Liland og Sven-Erik Åsheim som er verter i Messa denne søndagen.

På bordet er det kaffe, vafler og spesialiteten sellkaker.

Norge på langs

De to går Norge på langs og startet på Knivskjellodden på Nordkapp 3. juni.

- Vi er framme på Lindesnes i oktober en gang. Vi har en dato, men det er ikke sikkert vi treffer nøyaktig på den - og det er ikke så nøye heller, sier de to.

- Men i november må vi på jobb igjen, ler de.

Begge jobber i forsvaret, men ikke sammen. i alle fall inntil nå, men snart skal de begge være i leiren på Skjold.

- Vi møttes på befalsskolken der i 2015/2016, sier de.

Er ganske like

Erna Margrethe har hatt turen som en drøm lenge, helt siden de begynte på befalsskolen og i fjor sommer begynte det å endre seg fra drøm til plan.

- Det var Erna som fikk meg med på dette eventyret hennes, sier Sunniva.

- Og vennskapet holder?

- Ja, det gjør det. Vi var litt spente på det, men vi er ganske like som personer. Vi lever jo oppå hverandre 24 timer i døgnet, men dte har ikke vært noe problem hittil, sier de to.

- Vi plukker raskt opp og skjønner hvis den andre har en litt dårlig dag, og da går vi med litt avstand og bare tilbakelegger terreng, fortsetter de to som må være blant Norges aller blideste turjenter.

Variert vær hittil

- Hvordan har været vært hittil?

- Finnmark var variert. Der fikk vi både sommer og vinter. I Troms var det vinter og her i Nordland har vi funnet sommer, så nå er det helt strålende. Og så er det jo så vakkert her, sier de og kaster et blikk mot både Saulo og Vardetoppen/Stortoppen.

Lørdag gikk de fra Fauske til Sulis, og totalt skal de gå rundt 2.600-2.700 kilometer.

Søndag, etter kaffen på Jakobsbakken gikk turen innover Balvassveien, inn i Saltdal kommune og med Balvasshytta som neste mål.

- Om åtte-ni dager skal vi være ved Umbukta fjellstue.

Telt og turisthytter

Med seg har de alt de trenger. Noe mat plukker de opp på steder langs ruta fra nord til sør.

Det er ikke en kostbar tur de er ute på, men det var utgifter i forkant av den,

- Hvor mange netter blir det på hotell?

- Ikke mange. Telt er hovedovernattingen - og turisthytter. Et og annet hotell blir det nok i blant. Det er godt å kunne unne seg noe en sjelden gang, men noen vane blir det ikke, slår de fast.

Hittil har Sunniva vært litt plaget med såre føtter, men ikke noe som rensing, antibac og sårkompress har fikset. Erna Margrethe har sluppet helt unna den type trøbbel.

Insekter og 38 kilossekk

På insektsfronten var det fint å møte "vinteren" i Troms. Der var insektene totalt fraværende.

- I Finnmark var det mye mygg. Reisadalen var ille. Her i Nordland er det ganske greit foreløpig, og vi gleder oss veldig til ferden videre. Dere bor i et helt vanvittig fint område, sier de videre.

Sekkene er som nevnt store og tunge.

- Min er vel på det tyngste den skal være på turene nå. Den veier 38 kilo, sier Erna Margrethe og i den er det blant annet mat for ni dager.

Hunden tilbake snart

De har også med seg store mengder hundfor, men ingen hund er å se...

- Jeg har egentlig en hun med meg, men har er litt småskadet om dagen og hos ei venninne. Vi gleder oss til han kommer tilbake og kan bære i alle fall sin egen mat. Jeg bærer ikke maten hans hele veien, det får han ordne sjøl, ler Erna.

Hunden er en polarhund og han er sterk. Når han kommer tilbake vil han kunne bære mye og gi jentene litt lettere sekker.

- Dere skulle hatt vogn med hjul til han...

- Å ja! Det hadde vært bra, i alle fall de stedene vi går langs veien. Da kunne vi hatt det til oss selv også, sier de, men logistikkmessig ville det nok blitt en utfordring når fjellene kommer.

Instagram-hjelp

- Det går greit med sekkene altså. Det verste er å løfte opp og få på seg sekken, ikke å gå med den. Men så er til gjengjeld det å ta den av verdens beste følelse. Det er så sykt godt, sier de i kor.

På Fauske var de innom hos kompisen Simen Kenneth Ingebrigtsen, som også jobber i Forsvaret.

- Han tagget oss i et innlegg på Instagram, og via noen flere så kom vi i kontakt med Erik her på Jakobsbakken. Slikt er en av fordelene med å gjøre dette i 2019 og ikke på 1970-tallet, smiler Erna Margrethe og Sunniva.

De har ikke funnet så mange bemannede serveringssteder av typen på Jakobsbakken hittil på ferden.

- Men vi blir jo desto gladere når vi finner en. Det er litt som å havne på en fest, sier de og ler igjen.

Podkaster og sang

- Vi får snakket med andre folk, 99 prosent av tiden ellers har vi jo bare en mulig samtalepartner hver, sier de videre.

- Når gikk dere tom for samtaletema dere imellom?

- Å, det var tidlig. Nå er det slik at det vi ser i naturen blir tema. Været, naturen og det som er rundt oss. Vi prater ikke hele tiden uansett. Vi synger litt, hører på podkaster, og så kan vi jo snakke litt om podkastene også, sier de og synes det går veldig greit.

De har blitt tatt godt imot overalt der de har være, blitt invitert inn på overnattinger, fiskekaker eller vafler.

- Folk i nord er helt utrolig hyggelige, åpne og gjestfrie. Vi liker det veldig godt. Og så er vi veldig takknemlige for at vi får sjansen til å oppleve dette. Det er mange som snakker om slike prosjekter, men ikke gjør det - og noen som ikke har mulighet til å gjøre det.

Erna Margrethe og Sunniva gjør det så til de grader.

Ikke rart de trolig er Norges blideste turduo i sommer.