Er det slik et av de mest synlige fjellene i Indre Salten skal se ut?

Om det er én ting man har lært at debatten som gikk i Indre Salten i forbindelse med den foreslåtte etableringen av et grønt stålverk på Fauske, er det at den som skal foreslå en ny etablering av vindkraft, er ikke akkurat skuddredd.

Derfor var det mange som satte kaffen i halsen da de så forslaget til Nordic Wind i mediene denne uka.

I hjertet av Saltens storslagne natur, på Sandfjellet, Klettkoven, og Ljøsenhammern, har Nordic Wind, et svenskbasert selskap, annonsert sine planer om å utforske mulighetene for å etablere vindturbiner.

På papiret lover dette prosjektet å bringe fornybar energi og potensielt bidra til det grønne skiftet. Likevel, i det lokale og nasjonale landskapet av fornybar energi, er veien til helvete brolagt med gode intensjoner.

Det er en økende bekymring blant lokale grunneiere, miljøforkjempere og samfunnsmedlemmer om de reelle kostnadene ved slike vindkraftprosjekter. Mens administrerende direktør Terje Dyrstad og Nordic Wind skisserer en fremtid av hybrid energianlegg som kombinerer vind, sol, og batterikraft, står vi overfor et klassisk dilemma: På hvilken bekostning kommer denne fremtiden?

Prosjektets potensielle årlige energiproduksjon på 1,6 TWh representerer uten tvil et betydelig bidrag til Nordlands energiforsyning. Men her må spørsmålet stilles – hvilken pris er man villig til å betale for denne energien?

Når Nordic Wind fortsetter sine områdesøk og dialog med kommunale myndigheter, er det essensielt at samfunnet stiller kritiske spørsmål og krever transparente svar.

For i jakten på en mer bærekraftig fremtid, må vi sikre at vi ikke ofrer det som ikke kan erstattes.