Endelig kunne Tøvat-ungdommen stå på scenen igjen

VALNESFJORD: Ungdomsteatergruppa Ganske-Tøvat i Valnesfjord sto på scenen igjen sist helg med stykket "Jeg kan være en annen" av Monica Isakstuen. Det var ingen selvfølge at det ble forestilling i det hele tatt.

- Vi begynte å jobbe med stykket i høst, men det har vært en humpete reise, sier Kjersti Falck som er leder for Tøvat (The øvre Valnesfjord Amateur Theatre).

Se bildeserie her

Vanskelig med øving

Teaterøvingene til ungdommene har innimellom vært svært preget av koronarestriksjoner. De har tidvis måttet øve med munnbind, med 1-2 meters avstand, og har også hatt digitale øvinger.

- Datoer har blitt flyttet og de har måttet hoppe over øvinger. Skuespillerne har vært flinke til å tilpasse seg, sier Falck.

Ungdommene har deltatt på Den unge scenen (DUS) som stykket er skrevet til. DUS er et landsdekkende prosjekt som jobber for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. De bestiller og utvikler sceniske tekster og konsepter for ungdom som framføres av ungdom. Egentlig skulle Ganske-Tøvat hatt premiere på Mo i Rana i mars. I stedet ble det streamet en versjon på hjemmebane.

Slitsomt, men gøy

Ungdommene selv legger ikke skjul på at det har vært en lang og spesiell innøvingsperiode, men de har også hatt det artig.

- Det har vært litt slitsomt på grunn av korona, men gøy, sier Vilde Falck (16).

- Det er interessant å se hvordan vi har kommet så langt og hvordan vi har fått det til, sier Vetle Kosmo (17).

Målet har hele tiden vært å vise forestillingen på deres egen scene på Kulturhuset Utsikten i Valnesfjord, og de ville vise hele forestillingen - ikke bare deler av den. Det var plass til 28 publikummere på hver av de to forestillingene i helga.

Et artig kaos

Stykket "Jeg kan være en annen" var et av flere de kunne velge blant.

- Da jeg leste dette stykket alene, syntes jeg det virket rart og kjedelig, men da vi leste det høyt i lag oppdaget vi at det var ganske artig, sier Aslak Rothe Furuli (17).

De har gjort litt endringer i teksten og laget sin egen versjon.

- Det vi endte opp med var å velge den mest sprø versjonen, sier Vetle Kosmo.

På et offentlig do

Det eneste som sto om scenografien var at handlingen skulle foregå på et offentlig sted der det kunne dukke opp all slags mennesker.

- Det er neppe så mange andre som har laget en versjon som foregår på et offentlig do, sier Kjersti Falck og ler.

På scenen var det nemlig laget til flere toalett-båser og vasker med speil. Et av speilene har en toveis-effekt som de utnyttet i forestillingen.

Fornøyd regissør

Andreas Altermark fra Scenekunst i Nordland har hatt regien på stykket. Han syntes det var godt å få lage forestilling igjen og at de kunne ha litt publikum i salen.

- Vi gikk rundt i et halvt år uten å vite når vi kunne ha premiere, og da er det litt vanskelig å motivere seg. Men fra vi satte en dato gikk det bare oppover, sier han.

De som hadde ansvar for kulissene hadde bare ei uke på seg til å gjøre jobben, men det skulle man ikke tro når man ser resultatet.

- Jeg er superfornøyd med blackboxen som er laget på scenen, sier Altermark.