- En sårbar og arrogant sivilisasjon

Verdensrommet vi lever i er et farlig sted og mye kan gå galt. Likevel er det svært lite fokus på det i den offentlige debatten, både lokalt og internasjonalt. Solstormer, kometer og utbrudd fra supervulkaner er bare noen av tingene som kan treffe oss hardt.

1859 var sist vår nåværende sivilisasjon opplevde en krise, utløst av ukontrollerbare krefter fra solen. Det som blir kalt Carrington Event, var den sterkeste solstormen som har truffet kloden i alle årene vi har registreringer. Resultatet ble et nordlys som kunne ses over hele verden, og ikke minst at telegraf-
systemene i verden ble ødelagt.

Hadde en slik storm truffet oss i dag ville konsekvensene vært langt verre enn den gang. Det elektriske systemet verden over, og all teknologien vi er så avhengig av ville blitt slått ut. Det ville satt satelitter i fare, og sannsynlivis satt verdens befolkning i et teknologisk mørke.

I 2012 passerte en slik solstorm jorden med noenlunde samme styrke som i 1859, og hadde den kommet ni dager før hadde vi blitt truffet. Bare tilfeldigheter gjorde altså at vi unngikk opplevelsen av å bli påvirket av en storm fra verdensrommet.

Likevel, sjelden, om noen gang har jeg hørt våre øverste folkevalgte sette fokus på denne type utfordringer - som vi vil komme til å stå ovenfor en dag. Klimaproblemene er kommet tungt inn på dagsorden de senere år, og flott er det. Men det er også stor sannsynlighet for at vi kan påvirkes hardt av fenomener fra verdensrommet, det er både spennede, skremmende og viktig å tenke på.

De tidligste sivilisasjonene vi lærer om i dag er de som kom ut av Mesopotamia (dagens

Men det finnes dem som mener at det har vært høyt utviklede sivilisasjoner allerede på Sumer-tiden, deriblant professor i geologi og geofysikk Robert Schoch ved universitetet i Boston. Han har blant annet med bakgrunn i undersøkelser av værslitasje på Sfinksen kommet fram til at den ikke kan være så ny som 2500 år gammel, som er den tradisjonelle fortolkningen av historien.

Irak) hvor det er dokumentert bosettinger 8500 år tilbake i tid, og oltidens egypt der de første kjente kongedømmene ble opprettet for nesten 5000 år siden. De første skrift-
språkene, i form av symboler, kjenner vi fra gamle Sumer og dateres mer en 10 000 år tilbake.

Schoch mener Sfinksen kan være 10 000 år gammel, bygget før slutten av forrige istid. Professoren tror også at en stor solstorm kan ødelagt sivilisasjonen, og at det er restene av denne som senere ble bygd opp som kongedynastier i Egypt. Teoriene hans har fått blandet mottakelse, men det finnes ikke konkluderende beviser verken den ene eller andre veien.

Vi bor i en spennende og uforutsigbar verden, så hvorfor skal vi låse våre sinn til noen styrende teorier. Kan vi ikke være åpen for at det fortsatt vi ikke vet, og at vi kanskje må ta innover oss at mennesket har hatt avansert teknologi også tidligere. Kanskje har gamle sivilisasjoner skjønt ting ikke vi har forstått, og faktumet er at gamle sivilisasjoner har bygd uforklarlige kompliserte byggverk. Hvordan kunne de plutselig forsvinne?

Vi er på mange måter en arrogant sivilisasjon etter min mening. Vi tror vi vet best, og at vi er det siste og beste av det menneskeheten har klart å produsere. Mye er også bra, men kanskje vi bør åpne øynene mer for at vi vet ganske lite om veldig mye.

Kanskje vi burde bruke langt mer ressurser på å grave i fortiden, og forske på nye og gamle teknologier. Istedenfor at vi som alt for ofte i politisk diskusjon, havner i skyttergraver med splittende retorikk. Folk med alternative fortolkninger og tanker om faktiske forhold, blir ofte skutt ned av de som er uenig.

Ignoransen og arrogansen kan bli også vår slutt på fortellingen. Det er kult og på lang sikt nødvendig å utforske verdensrommet, og muligheten for å bevege seg til nye planeter. Men enn så lenge tror jeg vi bør konsentrere oss vel så om å skjønne hvordan jordkloden kan være vårt hjem i tusenvis av år til. Jeg tror ikke to prosent av BNP til Nato løser den utfordringen.