En pipende følgesvenn

De fleste av oss petri brødre (sportsfiskere) har nok både sett og hørt en liten vader som med sin karakeristiske pipende låt har holdt oss med selskap, gjerne sittende i nærheten på en stein, vippende med hele bakkroppen…

Det er strandsnipa vi har selskap av, vår tallrikeste vadefuglart og som er et nokså vanlig innslag ved våre bekker, elver og vann. Vi kan også oppleve den ved sjøkanten.

Godt selskap

På mine fisketurer rundt omkring i store deler av kongeriket, har strandsnipa ofte vært det eneste levende vesen jeg har hatt rundt meg og holdt meg med selskap. Den lille kortbeinte vaderen og dens væremåte har gledet meg stort, ikke minst når ørrethuggene har sviktet, og høyrearmen har kjente nummen etter alle «sleng».

Da har det hjulpet godt på humøret å ha strandsnipa rundt seg som «kompis og studieobjekt»…. Den kjennes best på sin lave flukt med hurtige rykkvise vingeslag over vassyta (nedoverbøyde vingespisser), samtidig som den gir fra seg en høylydt og noe «klagende» låt. Kjønnene er like.

Ingen konkurrent

Og noen konkurrent til sportsfiskerne er den heller ikke. Nei, dens yndlingsrett er av atskillig mindre størrelse enn fisk. Den livnærer seg hovedsakelig på ulike insektsarter, små bløt- og krepsdyr, snegler, meitemark og rumpetroll. Litt plantekost tåles også.

Den er ingen kravstor fugl når det gjelder leveområder, den tilpasser seg det meste, det viktigste er at den har vann i nærheten av seg.

Strandsnipa har mange dialektnavn, her er noen: fiskelita, lakselita, laksepink, åpip, strandvekke, tittivil, strømsnipe og stranderle. Sistnevnte navn har direkte å gjøre med at den, som linerla, sitter å vipper med stjerten.

Typisk trekkfugl

Strandsnipa hekker ved alle typer ferskvann over hele landet. Vi treffer på den oppe i vierregionen, og også i mindre antall langs kysten. Den er en typisk trekkfugl, og vinteren tilbringer den hovedsakelig i Afrika og Sørvest-Europa.

Men midt i mai blir lengselen til de nordlige breddegrader så stor at den lille krabaten, på størrelse med en stær og med en vekt på rundt 60 gram, legger i vei på den harde og lange flygeferden nord til oss. Og starter straks med forberedelsene til årets hekkesesong.

Hannen ankommer først og sørger for at alt er i orden med hekkeplassen, før «frua» kommer. Reiret ligger et stykke fra vannkanten. Det er godt skjult på bakken i ei grop, og vanligvis legger den fire fulhvite egg. Disse ruges i omkring tre uker, og etter nye vel tre uker er avkommene klare til deres første flygeturer. Allerede i juli er de første klare til å dra på den krevende ferden sørover. Snakk om tapre skapninger disse trekkfuglene våre...

Spiller skadet

Som med flere av våre fuglearter spiller også strandsnipa skadet, hvis man skulle være så uheldig å skremme den av reiret i rugeperioden. Den er en utmerket «skuespiller» og opptrinnet ser virkelig alvorlig ut der den strever seg av gårde med utbredt stjert og slepende vinger. Det hele går jo ut på å få lokket inntrengeren bort fra reirområdet.

Lykkes det «dramatiske naturskuespillet» tar det ikke lang tid før strandsnipa er helt «frisk igjen» og alt er såre vel.

Artige opplevelser

Jeg har i årenes løp hatt mange artige opplevelser med strandsnipa. Det mest «nærgående» er nok den augustkvelden for noen år siden ved Rostaelva i indre Troms. Jeg hadde trasket rundt i ville fjell og fagre daler i dette naturskjønne fylke i flere dager, og befant meg i Rostadalen og ved den fine elva der.

To finprikkede ørreter lå og freste i panna og jeg lå og døset i påvente av et etterlengtet måltid. Ryggsekken lå like bortenfor panna og med ett hører jeg et lite mjukt pip, og der, på sekken, sitter sannelig ei strandsnipe og vipper og «blunker» til meg.

Jeg tør nesten ikke puste langt mindre kave etter fotoapparatet, men nyter dette utrolige synet bare et par meter fra meg. Noen sekunder sitter den og nærmest «koser» seg i røyken fra panna, før den med et lett «ti-lilli» tar til vingene og forsvinner blant steinene ved elvekanten.

Jeg har mange ganger i ettertid tenkt på denne opplevelsen, og hva hvis jeg hadde hatt fotoapparatet for hånden og greid å forevige dette mjuke og sjeldne øyeblikket.

Ta en titt!

I hvert fall er strandsnipa et meget interessant og trivelig innslag i sportfiskerens ofte noe omtumlete verden. Oppfordringen til ivrige stangsvingere må blir at titt litt rundt dere innimellom de forventningsfulle og energikrevende kastene.

Skulle ikke forundre meg at dere har en fin brunhvit beundrer, en vinget følgesvenn i nærheten et sted. En som følger med dere og hvem vet; kanskje mener den med sine vemodige piplåter rett og slett å ønske dere – skitt fiske!