En overraskende siste mulighet

Hvis Felleslistas beste sjanse for å få gjennom sin egen politikk de neste fire årene, er å slå seg sammen med Ap igjen - hvordan kan de da ha sviktet velgerne sine?

Jeg ser på Facebook at svært mange mener det er uryddig overfor velger å gjøre denne manøveren rett etter valget.

Blant de mest markante og tydelige er Kassandra Petsas og Audun Jonassen, Petsa kaller Ap maktsyk mens Jonassen kaller Felleslista uryddig. De ser ut til å mene at de som har stemt på Ap-utbryterne i Felleslista, heller vil se en posisjon i kommunestyret med Høyre, Sp, Frp og Krf - enn at de gamle partikollegaene lar gamle konflikter være nettopp det.

Felleslistas siste krumspring er unektelig en sur manøver for Høyre, Frp og Krf, som har virket å være på offensiven i samtaler med jokeren Sp. Valget om å melde overgang til storebror Ap gjør utfallet av forhandligene mer usikker.

Det kommer overraskende, kanskje nettopp fordi det framstod som et relativt usannsynlig scenario før valget. Så sent som i august ifjor utelukket de to partigruppene at et samarbeid var mulig, "vi står for langt fra hverandre" kunne vi lese i Saltenposten.

Men for meg er det vanskelig å se dette som noe annet enn et smart grep av Felleslista.

De kunne blitt et marginalisert opposisjonsparti etter det dramatiske fallet fra forrige valg. Nå har de istedenfor samlet alle de vi kan anta stemmer på Jonas ved Stortingsvalg og gjort Ap til Fauskes største parti igjen.

Både Petsa og Jonassen er også glad for at bygdelisten forsvinner, men mener altså at tidspunktet gjør at velgere har grunn til å føle seg lurt.

Nå gjenstår det å se om det hele er nettopp bare en manøver, eller om man faktisk finner et felles språk og unngår nye partikonflikter.

Det store spørsmålet er ikke hva velgerne synes, men om Ap fortsatt er et parti Sp vil samarbeide med?

Jokeren har gitt klart uttrykk for at det var uaktuelt å samarbeide med Felleslista, vil de ha tillit til at Felleslista retter seg etter Ap-politikken som er solgt inn og at de vil være venner i fire år?

Karl Gunnar Strøm i Sp sier til Saltenposten at de var forberedt på at dette kunne skje, og at de nå må snakke sammen. Spørsmålet er om et Ap med et innebygget Felleslista, blir sett på som en bedre samarbeidspartner enn Frp. Det ligger an til å enten bli en blå-grønn posisjon, eller en rød-grønn.

Insentivene for Felleslistas politikere til å få det hele til å fungere er sterkt: Lykkes de ikke med det, tror jeg det vil finnes uvelgelige personer i forsamlingen ved neste valg.

Troverdigheten vil ligge i hvor godt de greier å spille på lag internt, og om de makter å skape et fruktbart samarbeid med enten Sv eller Rødt - eller begge.

Alt avhenger nå av hvordan Sp vurderer situasjonen. Per Gunnar Skotåm har til Avisa Nordland uttalt at han tror forslaget om et samarbeid mellom Sp, Ap og Høyre har blitt fremmet for å ha en unnskyldning for å dreie til Høyre når Ap sier nei.

Om han har rett får vi kanskje svaret på i løpet av torsdagen. Så langt har Høyre vært blant de mest tydelige i etterkant av valget, og framstår derfor som en troverdig samarbeidspartner.

Samtidig påpeker flere at Sp gjør et brakvalg fordi det er et signal fra velgerne om at de er misfornøyd med den blå-blå regjeringen. På Fauske ble Sp en joker uten at de markerte seg på noen spesielt overbevisende måte før valgdagen.

Det er derfor ikke en usannsynlig årsak at misnøye med regjeringen har bidratt, og spørsmålet er hvordan Sp lokalt vurderer dette signalet. I debatter før valget erkjente Marlen Rendall Berg i Sp at de nok hadde sterk drahjelp fra de rikspolitiske vindene.

Dermed kan det være nærliggende å tro at hun føler en forpliktelse til å høre på dette signalet, når hun og partigruppa må ta et endelig valg.

Velger de Høyre er kabalen allerede klartlagt med Høyre i spissen. De har sondert terrenget og ser ut til å allerede ha en relativt klar enighet mellom Høyre, Krf og Frp.
Velger Sp å gå til venstre må de vurdere om de vil ha med Sv og Rødt, eller bare en av partene.

Bare tiden vil vise, og her er jeg enig med mange av kritikerne av Felleslista - Alt kan tydeligvis skje i Fauskepolitikken.

Det er også klart at dette setter troverdigheten til alle politikerne en prøve, hva kan man stole på?

Det kan Ap vanskelig lastes for, og sånn sett vil en eventuell økt politikerforakt kunne treffe alle - urettferdig eller ikke. Men realpolitisk kunne Felleslista neppe gjort noe smartere, så gjenstår det å se om det åpner en siste mulighet for makt de neste fire årene.

Det som taler tungt imot, er at sammenslåingen ikke ser ut til å komme ut av en dialog med Ap.