En nyttårsaften i «mimringens tegn»

Ved midnatt kolorerte fargerikt fyrverkeri fra «alle» steder i tettstedet vakkert opp både fjelldalen og fjellsidene, og over tretopper og åskammer i sør fortalte fargedryssene og smellene at både Daja og Jakobsbakken også stilte opp og var med å virkelig fargekrydre årets siste «utendørs-lysshow».

Selv hadde jeg en stund før midnatt bakset meg i djupsnøen opp et stykke i den bratte fjellsiden øst i Rappis, hvor det i hvert fall ikke var noe i veien med «oversikten» eller kanskje vi skal si utsikten.

Der satt jeg godt isolert i snømassene og mimret litt tilbake til barndommens spennende nyttårskvelder i Fagerli, hvor iallfall vi ungene ventet utålmodig på at klokken skulle bli 24 og at «Han Arne i Nybrakka» skulle dukke opp på «snøhåjen» ved brakka med sin «mirakelpistol» og sende til værs sine fantastiske lyssterke og vakre raketter (patroner) særlig i fargene rødt, blått og grønt.

De hang som fallskjermer høyt der oppe under himmelbuen, dalte sakte og lyste opp hele Sulis og dalen…

Å, det var så flott, og gjett om vi var imponerte. Disse minnene sitter godt «fastspikret» i en den dag i dag…

Tilbake til min utkiksplass i Rappis. I vrimmelen av alt fyrverkeri som smeller og fargelegger, blir mitt blikk dratt mot Suliskirka, hvor et utrolig rødt lys lager et fargespill rundt kirka og nærområdet, som nesten tar pusten fra meg. Et øyeblikk tror jeg nesten det brenner «der nede»…

Og apropos Suliskirka, den kunne jo feire 120-årsjubileum like før jul (ble innviet 12. november 1899).

Igjen fører tankene meg på «flukt» tilbake i tiden, til nyttårsaften 1982 – og nettopp til Suliskirka. Det hadde seg slik at NRK og den populære programposten Nitimen ved programleder Kåre Hegseth (en av flere programledere) kontaktet meg en stund før jul (jeg laget en del innslag til Nitimen i disse årene).

Han lurte på om jeg kunne fortelle litt om gruvebyens kirke og, ikke minst, få gjort et kassettopptak av Suliskirkas malmtunge klokker, for så å få dette innslaget med i Nitimen-sendingen om morgenen på nyttårsaften. Malmklangen skulle så visst runge ut over hele kongeriket,

Hegseth så veldig fram til dette innslaget. Og ikke nok med det. Vår store og berømte skuespillerinne og primadonna Aase Bye (1904-1991) skulle krydre begivenheten ekstra ved å lese det vakre diktet ”Nyttårsklokker” til akkompagnement fra gruvebyens kirkeklokker.. Snakk om begivenhet…

Jeg skal her ikke gå noe nærmere i detalj over «oppdragets løsning», men det hele ordnet seg til slutt, om enn etter ikke så reint lite «rabalder og styr»…

Og alle involverte parter var fornøyd, ikke minst Kåre Hegseth da han endelig mottok kassetten og kunne få gi den videre til sine teknikere for bearbeiding og redigering – da sto også nyttårsaftenen nesten og banket på døren…

«Jungeltelegrafen» gikk selvfølgelig øyeblikkelig «varm» og det var nok mange sulisværinger og flere som satt benket foran radioapparatene for å få med seg Nitimesendingen denne nyttårsaften 1982. Ja, det var stor stas…

Kanskje finnes det ennå noen «der ute» som kan erindre dette – selv om det nesten er 40 år siden.

Mange både «sørpå og nordpå» som hadde fått med seg sendingen og som iallfall hadde et forhold til Sulis (og dem er det mange av i kongeriket), kontaktet meg og syntes det var et både trivelig og folkelig innslag fra den kjente bergverksbyen i nord.

Og kirkeklokkenes klang fikk mye skryt.

Rundt en times tid inn i det nye år 2020 , bryter jeg opp fra snøpletten i Rappis, skuer mot den historiske, vakre og trofaste kirka vår nede på haugen sin i dalen, og som betyr så mye for alle oss.

Jeg nikker og stammer fram et velment Godt Nytt År – og takk for det gamle.

CATO A. HULTMANN