Ta deg tid til en litt annerledes tur

Er du blant dem som haster avgårde på tur, med propper i ørene og tankene et helt annet sted? Som kanskje bare er opptatt av selve trimmen og om du setter ny pers?

Kanskje målet for turen er det viktigste, om det nå er på et utsiktspunkt eller ved en trimkasse langs veien? Selve veien til målet og turen i seg selv er gjerne underordnet.

Bare for å ha det klart med én gang - jeg har også jogget avgårde med musikk på øret. Jeg har hastet forbi blomster, sommerfugler og speilblanke tjern - på tur mot en topp eller bare ute for å trimme.

Det er ingenting i veien for at man kan gjøre det, men en tur kan gi så mange flere opplevelser enn som så.

Nylig hadde vi en reportasje i Saltenposten om geopoetisk vandring på Storjord i Saltdal. Det kan høres ut som om geopoesi handler om å skrive eller lese dikt i ei steinur, men sånn er det altså ikke.

- I geopoesien er vi opptatt av at vi skal oppdage hva landskapet har å by på.

Ordene tilhører Benny Sætermo som jobber ved Nordland nasjonalparksenter. Han er senterets geopoet, og tar med seg besøkende ut på geopoetisk vandring i nærområdet hele året.

Hva kan naturen ha å by på da? Jo, det kan være at man oppdager ei maurtue, et fuglereir eller en sjelden sommerfugl. Summen av naturopplevelsene er geopoetiske opplevelser, ifølge Sætermo.

I Norge er man vant til å ha en geopoetisk tilnærming når man er ute i naturen. I motsetning til en del søreuropeere som bare er opptatt av å se på utsikten.

Jeg husker da jeg som barn var ute på tur sammen med familien. Vi stoppet opp og så på blomster, tittet på fugler og snakket om hvilke tresorter vi passerte.

Jeg og søsknene mine fant spesielle steiner og spennende klatretrær, og vi sendte trepinner under bruer for å se hvor de tok veien.

Å ta seg tid til å se seg rundt og snakke om naturen man omgir seg med er ikke forbeholdt familieturer eller turer med barn. Det kan være vel så givende for voksne å reflektere og filosofere over kartlav, bål og underjordiske kilder.

Har du for eksempel tenkt over at i motsetning til andre pattedyr, er ikke vi mennesker automatisk redd for et bål? Bålet er i stedet et samlingspunkt og noe som har gitt oss varme og bidratt til matlaging og andre nødvendigheter opp gjennom tidene.

På en geopoetisk vandring kan det også være aktuelt å snakke om historiske steder man passerer, krigsminner og fortellinger om hvordan landskapet ble skapt slik det ble.

Storjord er et godt utgangspunkt for geopoetisk vandring med sitt nett av stier, naturmangfold og historie. Mellom - og delvis inni - de to nasjonalparkene kan man finne sjeldne blomster, vakre elver, og bevege seg i ytterkanten av et område der det var en fangeleir under andre verdenskrig.

Området er rikt, både på naturopplevelser og historie. Putt disse ingrediensene oppi gryta, tilsett en geopoet og vips - så har du geopoesi.

Tanken er at de som har vært ute på en slik vandring tar med seg denne opplevelsen ut igjen på sin neste tur, og får en annerledes turopplevelse - selv uten geopoeten.

Selv om Storjord-området har mye å by på, så betyr ikke det at ikke andre steder kan gi geopoetiske opplevelser. Geopoesien er overalt, man må bare ta seg tid til å oppleve den.

Neste gang du er på tur - stopp opp og lytt til fuglesangen. Studer bladene som springer ut på bjørka og tjelden som vokter reiret sitt. Jeg kan love deg at turopplevelsen blir enda rikere.