TIL SJØEN. Tonje Unstad tok barna med til sjøen for å oppleve livet i havet på sin konsert under Sommerblå. Foto: Stig Bjørnar Karlsen
TIL SJØEN. Tonje Unstad tok barna med til sjøen for å oppleve livet i havet på sin konsert under Sommerblå.

Sommerblå ble en knallsuksess:

- En festival laget med kjærlighet

- En fantastisk fin festival. Veldig artig å komme hit. Det er så forseggjort og fargerikt, og ungene kan løpe fra det ene til det andre.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL: Det er åpenbart grundig og godt planlagt. Kort sagt en festival laget med kjærlighet, sier Tonje Unstad (43) til Saltenposten.

Vi møter henne etter at hun selv nettopp har gjort ferdig sin forestilling der hun tok barna med på ei slags reise til og i havet, og sammen med barna laget ei utrolig historie om hvilke dyr som kom ut av hvilke.

Artisten fra Evenes, nå bosatt i Lofoten, er mest kjent for den vakre visa «Æ ror aleina» fra 2009. Hun har reist rundt som profesjonell artist på heltid siden før den tid, opptrer ofte for barn, og vet hva hun snakker om når hun roser festivalen Sommerblå.

BILDESERIE SOMMERBLÅ:

Barna er med

Det ble mer en konsert denne gangen fra Tonje Unstad. En koffert kom ikke med flyet fra Evenes. Der ligger det hånddukker og andre effekter som hun pleier å krydre forestillingen med.

Men barna var aktivt med. Både ved å finne på hva som skulle komme i neste vers, og å vise hva de skulle gjøre. Å heise seil var bare ett eksempel.

Sjødyr-kos

Sjøen var også tema når en gruppe fra Sandnessjøen var på reise med sjødyr i kar. Barna svært ivrige etter å rote nedi karene, plukke opp dyrene og holde dem. De kunne velge mellom blant annet sjøstjerne, krabbe, kråkeboller og kreps.

- Det bygger nysgjerrighet og gir barn et forhold til at dette er noe de må ta vare på. Sier Ailin Østerås, ei av de omreisende i «Lei en biolog».

Løp og datt

Og ute på sjøen var vannballene svært populære. Ellie Korneliussen (4) var ei av de som med stor iver prøvde å løpe inni ballen. Men hun datt hele tiden.

Men det var minst like artig å falle som å løpe, så da tiden var ute ville hun gjerne prøve en gang til. Mamma var ikke like begeistret for å vente nye 50 minutter.

Powered by Labrador CMS