Elgjeger på hjemmebane

Birgitte ser langt fra ut som en typisk jeger, men hun har allerede mer erfaring i å gå på jakt enn mange godt voksne menn.

- Jeg tok jegerprøven mens jeg gikk på videregående skole, og siden da har det egentlig bare ballet på seg, sier Birgitte til Saltenposten.

- Først jaktet jeg mest på fugl, men de siste årene har det vært hjortejakt og revejakt. Jeg har også vært på toppjakt i Sverige, forteller Birgitte og forklarer at toppjakt er fuglejakt i tretoppene om vinteren.

- Jeg har nok jaktet mest sammen med kompiser. Jeg har også noen venninner som jakter, men de jakter mest fugl.

Våpeninteressert

Birgitte mener hun alltid har vært interessert i våpen og skyting.

- Pappa har holdt på med det så lenge jeg kan huske. Han pleide å ta meg med på skytebanen da jeg var yngre, sier hun.

- I år har jeg kjøpt meg nytt våpen. Jeg hadde en gammel slitt Mauser fra krigens dager og den var moden for utskiftning, ler Birgitte. Mauseren har hakekors og nazi-ørn og har nok vært i tysk eie tidligere, men Birgitte har fått den av sin far.

Egne veier

Det er imidlertid ikke bare jaktinteressen som viser at denne jenta går sine egne veier.

- Etter ungdomsskola flyttet jeg til Mosjøen for å ta tre år på videregående der, sier hun. Linja hun valgte var naturforvaltning og der lærte hun om jakt og bestandsmål. Etter videregående fulgte to år i forsvaret, og deretter bar det til Oslo hvor Fauskejenta utdannet seg til yrkesdykker.

Ville nordover

- Jeg jobbet som yrkedsykker ei stund, men så ville jeg ta en pause fra dykkerjobben min og dermed bestemte jeg meg for å flytte nordover igjen.

I mars kom Birgitte til Fauske med flyttelasset sitt, og nå jobber hun midlertidig på Elkem som prosessoperatør.

Uvanlige yrkesvalg

- Jeg har kanskje tatt litt andre valg enn andre på min alder? Jeg liker å gjøre ting som ikke absolutt alle andre gjør, sier hun.

Hva liker du best med å gå på jakt?

- Jeg liker å være mye ute i naturen. Jeg synes det er greit å vite hvor maten jeg spiser kommer fra, og å vite at avlivningen har vært human. For meg er det også viktig å opprettholde en bærekraftig bestand av dyr. Blir det for mange dyr så vil de dø av andre årsaker, avslutter Wessel.