STEMNINGSFULLT. Mila på Beverholmen brenner kontrollert og fint og om ikke lenge kommer den første tjæren sigende i trerenna under. I bakgrunnen den markante Storstolpen. Alle foto: Cato A. Hultmann
STEMNINGSFULLT. Mila på Beverholmen brenner kontrollert og fint og om ikke lenge kommer den første tjæren sigende i trerenna under. I bakgrunnen den markante Storstolpen. Alle foto: Cato A. HultmannSTARTEN. Klokka er blitt åtte på lørdagskvelden 16. august, vinden har gitt seg og mila kan tennes – alltid et stort øyeblikk. Det er Wiggo Johansen, Arne Skoglund og Aksel til høyre som er i aksjon.GOD KNALL. Aksel er fornøyd med tilstanden og konstaterer et jevnt sig av kjempefin tjære som renner i kannene. Det ble til slutt hele 115 liter av dette historiske og i høyeste grad naturlige bruksproduktet.

Ei tjæremile til gull

Ifølge tjærebrenner-mesteren selv, friskusen Aksel Skoglund i øvre Tollådal, var denne mila hans siste.

Publisert Sist oppdatert

BEIARN: Den ble iallfall en fantastisk opplevelse – den værfine helga nå midt i august. Og det hele fant sted på plassen Beverholmen i øvre Tollådal, der Aksels besteforeldre Johan og Josefine Sakariassen strevde for å berge livhanken.

I tillegg ble Johan rammet av sykdom og måtte amputere venstrearmen på sykehuset i Sulis. Det skjedde i 1908 da han knoget i gruvene der.

STARTEN. Klokka er blitt åtte på lørdagskvelden 16. august, vinden har gitt seg og mila kan tennes – alltid et stort øyeblikk. Det er Wiggo Johansen, Arne Skoglund og Aksel til høyre som er i aksjon.
STARTEN. Klokka er blitt åtte på lørdagskvelden 16. august, vinden har gitt seg og mila kan tennes – alltid et stort øyeblikk. Det er Wiggo Johansen, Arne Skoglund og Aksel til høyre som er i aksjon.

Mange jern i ilden

Den snart 75-årige Aksel prater mye om sine tapre besteforeldre.

- Det er uforståelig at de greide brasene her i den nærmest veiløse ødemarka, sier han.

Aksel er en kar med mange «jern i ilden» og tjærebrennerdagen lørdag 16. august skulle han først til Sulis, for å delta i et skytterstevne i Daja. Å konkurrere på skytebanen setter han stor pris på og prøver å delta så ofte kan kan. Og fra Daja er det «full fart» heimatt for å klargjøre tjæremila, som er planlagt skal tennes ved sekstiden denne lør-
dagen.

God ved, men vind

Han har dyktige kompiser og medhjelpere i «brennerbransjen» med seg, og det meste av det krevende arbeidet med klargjøring av mila, er gjort. Og tyriveden han har samlet rundt omkring i «nærområdet» ser denne gangen ut til å være av førsteklasses kvalitet. Det samme er all torv som går med – tørr og fin, noe som er meget positivt for resultatet, blant annet for å unngå vann i tjæren.

Men så er dette med vind. Det skal være vindstilt når mila skal tennes, men om ettermiddagen tar det til å «blafre» litt for mye i løvverket. Heldigvis ved åttetiden er det så godt som vindstilt og det store øyeblikket er kommet – mila tennes, det er blide fjes hos både «ekspertisen» og de frammøtte.

Musikk i natten

Kvelden og natta blir et fargerikt og også røykfylt skue med stor-
slagen natur rundt omkring på alle kanter, hvor Storstolpen (852 moh) omtrent rett over Beverholmen på andre siden av Tollåga, nesten danner en vegg bak mila.

Kaffebålet og velbrukte sotkjeler tar ingen pause, og da Arne Skoglund (Aksels bror) og undertegnede finner fram trekkspillene og «Nordlandsnetter» og andre kjente gladlåter toner utover Tollådalen til klangfull sang fra fornøyde frammøtte, ja, noen tar seg sannelig også en svingom på det mildt sagt «ujevne dansegolvet» til latter og klappsalver. Og flere innrømmer at denne sjeldne opplevelsen kom de aldri til å glemme.

GOD KNALL. Aksel er fornøyd med tilstanden og konstaterer et jevnt sig av kjempefin tjære som renner i kannene. Det ble til slutt hele 115 liter av dette historiske og i høyeste grad naturlige bruksproduktet.
GOD KNALL. Aksel er fornøyd med tilstanden og konstaterer et jevnt sig av kjempefin tjære som renner i kannene. Det ble til slutt hele 115 liter av dette historiske og i høyeste grad naturlige bruksproduktet.

Superfint resultat

Og da morrasolstrålene sveipet innover Tollådalen og Beverholmen og natt-temperaturen på fem grader får seg en «dytt i baken», er natte-
rangleren Aksel storfornøyd og kan konstatere at hans «siste tjærgrøv» og strevet med denne, har gitt rundt 115 liter superfin tjære.

Ja, han poengterer at han nok aldri har fått maken til tjære, og nå kan kan endelig få seg en velfortjent pust i bakken og en «lett en» på øyet, før oppryddingen tar til.

Powered by Labrador CMS