SALTDAL/TROMSØ: Du skal nesten ha bodd under en stein de siste årene om du ikke har fått med deg hvem Egon Holstad er. Den engasjerte fauskeværingen har vært alt fra driver av en av de siste platesjappene i landet, til samfunnsrefser og kommentator i diverse medier.
At han er elsker av det vakreste spillet på jord, er heller ingen overdrivelse. Saltenposten tok en prat med Egon noen dager før han skal være med på livesending av podcasten Fotballklubben på Slipen scene. Der skal han være sammen med Aleksander Schau, Thomas Aune, og Glimt- og Sprint-legenden Tom Kåre Staurvik.
- Du har forsvart Sprint gjennom alle år hardere enn komiske Ali sto i bresjen for Saddam. Hvordan blir det å sitte i Saltdal, hos erkefienden i øst og snakke om fotball?
- Komisk?! Å holde med Sprint er dypt, ektefølt alvor! En vesentlig forskjell på undertegnede og han irakiske kødden, er at komiske Ali var nettopp komisk, fordi han løy og fornektet sannheten, mens undertegnede forsvarer Sprint gjennom et hundre prosent virkelighetsorientert utgangspunkt.
- Det verste jeg vet er folk som later som de ikke husker hvor de kommer fra, og som bytter klubb. Det er faen ikke lov. Og for meg er det naturstridig å skulle holde med et annet norsk lag over Sprint. Hvis Sprint møter TIL i cupen, stiller jeg meg selvsagt sammen med fauskeværingene og roper ukvemsord til laget fra Tromsø. Man skal ikke kødde med røttene sine. Å snakke om fotball på Rognan tror jeg for øvrig blir helt topp. Jeg liker saltdalinger. Kule og direkte folk. Dessuten skal jeg se konsert med Erlend Ropstad etterpå. Det tror jeg blir dritbra.
- Hva skal dere snakke om i sendinga? Blir det lokalt først og fremst, eller skal dere snakke om Tom Kåres omfangsrike utenlandskarriere?
- Det blir nok en hovedvekt på lokal Salten-fotball, med et visst nostalgisk tilsnitt. Finnes jo ikke noe viktigere i verden enn nettopp dét. Når det gjelder Tom Kåre Staurviks fotballkarriere, tror jeg han husker den i tre forskjellige faser.
1: At han fikk oppleve å spille aldersbestemte fotballkamper mot undertegnede, på Fauske, på grus.
2: At han dro til Shanghai for å spille fotball, som vel må være en slags verdensrekord i å gå over bekken etter vann.
3: At han fikk en hel seriekamp for Fauske/Sprint, før han la opp. Da var ringen sluttet. I sannhetens navn skal det sies at han var jævla god også. Det var kun én måte å stoppe ham på, og det var å meie ham ned bakfra. Det var ikke lett, det heller, men det gikk. Dette skal jeg snakke om på Rognan, kjenner jeg.
- Når det kommer til følelser om hva man liker er det svært lite som kan måle seg med fotball og musikk. Hvorfor tror du det er sånn?
- Fordi begge deler er verdier utelukkende basert på emosjoner. I motsetning til politiske partier, kjæreste og venner, bytter du aldri lag. Laget ditt er med deg hele livet, og du slipper å redegjøre for valget. Du bare står last og brast ved det, og hater alle de andre. Det er litt det samme med musikk, selv om du ikke er like lojalt forpliktet her. Jeg synes for øvrig det er sløvt av Blåfrost at de ikke har kastet seg rundt og booket The Arrows. De burde også legge millioner på bordet og få en samkjørt gjenforening av Espen Melviks Rondane, Kjetil Strands Dandruff og Gisle Selnes' Hæmma Vækst.
- Hva er verdens beste fotballsang, både seriøst og ironisk?
- Når det kommer til fotballsanger som er ment å være fotballsang i utgangspunktet, er det ingen som slår Three Lions, eller «Football's Coming Home», av The Lightning Seeds. Ellers er fotballsanger noe av det aller verste jeg vet. Fotballsanger er den hjerneskadde stelillebroren til Melodi Grand Prix-låter. Hvis man kan ta med låter som er ment å være noe helt annet, men likevel blir sunget som fotball, er det selvsagt helt umulig å komme utenom «You'll Never Walk Alone», noe fans av særlig Celtic, Borossia Dortmund og Liverpool vil nikke samtykkende til.
- Har du vært på Slipen tidligere, hvor mye har du fått med deg om hva Blåfrosten er?
- Nei, har ikke vært på fest på Rognan siden jeg gikk på gymnaset. Da var det noen jævla aggressive bøller fra Pothus som skulle banke meg fordi jeg hadde hatt. Det som berget meg da var at jeg febrilsk begynte å snakke varmt om Vinger, laget med de stygge og grå draktene fra Røkland. Så kom ikke her å si at fotball ikke gjør verden bedre. Trikset jeg skal ta i bruk nå er å nynne konstant på Trygve Hoff, samt ikle meg en klappehatt med «Alt for Rognan»-merke i panna, samt ei spesiallaget Frode Monsen-T-skjorte.
- Hva er det som har gjort deg så umenneskelig glad i Sprint?
- Det er ikke umenneskelig. Det er derimot svært menneskelig. Jeg er født og oppvokst med Sprint. Faren min var Sprint tvers gjennom, spilte på Sprint og var trener for A-laget gjennom flere perioder. Jeg hang i garderobene fra jeg var gammel nok til å gå ved egen hjelp, og den stramme lukten av Thermal og fra todagerssvette og orange fotballstrømper opp i nesborene var like essensiell i barndommen som lukten fra meieriet og nyslått gress i Melenciparken. Spilte selv i klubben fra jeg var 6 til 17 år. Jeg elsker Sprint! Mine største barndomshelter var ikke bare Kevin Keegan og Ray Clemence, men vel så mye Lars Bang, Bent Braseth, Kyrre Karlsen, Bjørn Are Melvik og Bjørn Karsten Leirvik. Bjørn Karsten, altså. Han var tøff, han.
- Det finnes mange obskure fotballfakta der ute, og vi har blitt kjent med mye av det gjennom FK Fotball og Fotballklubben. Har du noen favorittfakta eller statistikk du liker?
- David Moyes er den siste Manchester United-manageren siden 2010/2011-sesongen som har vunnet en sluttspillkamp i Champions League.
- Hvem er tidenes fotballspiller for deg?
- Ikke for meg, men på vegne av all sunn fornuft. Tidenes beste fotballspiller er Diego Maradona. Maradona er fotballens Elvis og Picasso. Messi er fotballens Justin Bieber. Christiano Ronaldo er fotballens Lady Gaga. For klubblag er det Lars Bang og Steven Gerrard, da de begge har vært med å gjøre livet uhorvelig mye bedre å leve i sine respektive, aktive perioder.
- Fritt valg, du kan bestemme tre spillere som Glimt MÅ ha i startelleveren kommende sesong. Hvem velger du?
- Da tar jeg med meg to gamle lagkamerater. Thor Harald Henriksen plasserer jeg i midtforsvaret. Han rager fortsatt i lufta, vil knuse sine lagkamerater og motstandere i alle hodedueller, og vil således være godt i stand til å score mange overlagte selvmål på «vårt» Glimt. Som spiss setter jeg opp Salten Verk-sjefen, og den gamle angrepssluggeren, Ove Sørdahl, som vil få masse røde kort for kjefting på dommeren. I mål plasserer jeg meg selv, hvorpå jeg lover dyrt og hellig aldri å redde et eneste skudd. Samtlige utspill og femmeterspark vil jeg måke rett i nota. På meg selv. Sammen vil vi, den fryktede HSH-trioen, utgjøre en trojansk hest som vil være i stand til å forvitre klubben fra innsiden og besørge det mest æreløse nedrykket i klubbens historie.
- Det er mange gode spillere på Liverpool per tiden, men er det noen andre spillere i Premier League du kunne sett for deg på laget?
- Må innrømme at jeg er litt misunnelig på Manchester City som har Kevin De Bruyne på benken. En grei kar å hive innpå når det gjenstår et kvarter.
- Sist, men ikke minst, kommer Liverpool til å ta seriegullet i år? Må vi andre som ikke heia på dem finne oss en annen planet å bo på?
- Det er null historisk statistikk som tilsier dette, og bare det å si det høres absurd ut. Hvis det derimot skulle skje, kommer det til å bli helt forferdelig for alle andre enn dem som holder med Liverpool. Jeg tipper at internett kommer til å kollapse. Og det vil jo uansett gjøre verden til et bedre sted, vil det ikke? Jo, det vil det. YNWA!
