Du Åge, du Åge, hva i all verden er du laget av?

FAUSKE: Stemmen er fremdeles med. Gitarfingrene likeså. General Åge med sine offiserer i Sambandet ved sin side. Det er en kraft så ustoppelig som bare over 50 år på veien kan skape.

Han er liksom blitt nestoren i norsk rock. Jeg skal ikke dra de åpenbare sammenligningene med Bruce Springsteen, men de to er støpt i samme form. En form som først og fremst gir en utholdenhet som ikke ligner grisen.

I parken på Fauske spilte Åge og Sambandet i to timer, men det føltes som det kunne vært det dobbelte uten at mannen må ta så mye som en kaffekopp underveis. I publikum står utslitte ungfoler som er en fjerdedel av hans alder og hiver etter pusten.

Det er faktisk nesten litt ydmykende hvor bra dette er.

Hva skal man si når han drar i gang med den tradisjonelle avslutningslåten Levva Livet allerede som nummer én? Jo, da har du som regel et arsenal av musikk på lager. Og det har Åge Aleksandersen. Her får man absolutt alt, fra det rockete i Rio de Janeiro til en enorm og vakker timinutts-utgave av Lys og Varme.

Alt sammen levert med en samspillfaktor som gir musikk like tight som en dør på en Mercedes fra 80-tallet som smekkes igjen. Det er stor idrett som bedrives på scenen her.

Så blir det ekstra rørende å høre Åge fortelle om den gangen i 1969 da han spilte på Fauske for første gang, da med Prudence.

- Da spilte vi på Samfunnshuset rett der oppe. Jeg har alltid hatt en sterk tilknytning til Sulis også, og har fått mange venner her oppe. Det er veldig godt å være tilbake på Fauske igjen, sa Åge til et jublende publikum.

Så var det hele over. Den mest etterlentede dagen på flere år for mange av de 1500 i Melenciparken.

Hva tar vi med oss etter fredagen i Gata? Jeg tenker vi lar Åge si det selv.

Det er godvær i vente, det er medvind på gang.

Takk for dansen, det var herlig å være med!