Det skal så utrolig lite til

Før sommervarmen tok tak for alvor, og hele Norge skulle ut på tur i eget land, var UP-sjef Steven Hasseldal ute med en formaning om at det kom til å bli mye trafikk på veiene.

Han ba folk om å ta det med ro, og ta hensyn til hverandre langs Norges langstrakte veinett. På det som er julis siste dag er fasit så langt i år en helt annen enn det politiet skulle ønsket seg.
Hittil i år har UP beslaglagt over 20 prosent flere førerkort enn i fjor. 3748 i 2020 mot 3015 i 2019.

Fra 1. juni til 15. juli økte antallet anmeldelser for hastighetsovertredelser med 17 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Antallet anmeldelser for uaktsom kjøring økte med 19,7 prosent i samme periode.

I juni anmeldte Utrykningspolitiet alene 909 sjåfører for grove fartsovertredelser mot 590 i 2019, en økning på 54 prosent. Totalt ni personer mistet livet i trafikken i juli. Én person omkom i fylkene Møre og Romsdal og Nordland. I Oslo og Viken var det to dødsfall i juli-trafikken. Innlandet topper statistikken med tre omkomne.

Fire kvinner og fem menn mistet livet.

Det sier seg selv at dette er en skremmende utvikling. I et land som sikter mot den nærmest utopiske nullvisjonen på antall trafikkdrepte, kan man ikke akseptere slike tall. Det er et stort skritt bakover.

Det er ingen områder som er forskånet for disse overtredelsene og ulykkene heller. Hele Norge er representert.

Her lokalt har vi også opplevd flere hendelser som man ville vært foruten. Det er bare halvannen uke siden en kvinne omkom i ulykken ved Grytvikmoen mellom Fauske og Rognan.

En fryktelig krasj, som tross det fatale utfallet kunne gått så enormt mye verre. To personbiler som smeller sammen front mot front utløser en enorm energi som det skal mye til å overleve.

Denne ulykken er også et godt eksempel på hvor ufattelig lite som skal til før det smeller. På svingete nordnorske veier, er avstanden fra kjørefelt til kjørefelt veldig liten. Sjåføren av den ene bilen er nå siktet for uaktsomt drap, og sier i avhør at han mest sannsynlig sovnet bak rattet.

Ingen intensjon om å gjøre noe galt, ingen hastighetsoverskridelse. Bare en endeløs tragedie og det å skulle leve videre med vissheten om hva man har gjort. Det er en straff som garantert kommer til å gjøre mer vondt enn både bøter, førerkortbeslag og fengselstraffer kan påføre.

Uansett, man skulle tro at en slik ulykke ville sette spor hos de som ble direkte berørt av den. Men som statistikken over overtredelser i fart viser, så sitter ansvarsfølelsen løst. Det er i hvert fall lett å tenke det, når noen av de som blir ledet rundt Misvær på grunn av en dødsulykke på E6, blir tatt i 112 kilometer i timen i 60-sonen.

Jeg beklager å måtte si det, men det er så graverende at det knapt finnes ord. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har brutt fartsgrensene grovt gjennom årenes løp jeg også, men omstendighetene dette skjer under er på mange måter helt symptomatisk for det som har vært trenden langs veiene i år.

Mange gir rett og slett fullstendig blanke F, selv når man blir påminnet hva som kan bli det endelige resultatet.

Vær så snill folkens, la oss ikke stresse selv om det er mange om plassen på veien.

Ikke bli sint og forbanna, pust med magen og vær glad for at nettopp du sitter i en hel bil, med folk du er glad i ved din side.

Du vet aldri når det kan ende, liggende i en grøft langs en nordnorsk europavei.