- Det har vært et fantastisk eventyr

SULITJELMA: I regn og vind rett nedenfor Ny-Sulitjelma fjellstue kunne jeg tirsdag denne uka, litt etter klokka 14.30 skimte litt farger i det fjerne.

Litt senere kom turfølget med Geir Wenberg, Gry Bergli og hunden Mutti traskende langs veien. Sekkene var tunge, men stegene lette.

Målet var nådd, eventyret fullført, og smilene store.

- Det har altså vært så fint. Jeg har aldri vært ute så lenge i ett, det er soleklar personlig rekord for min del, sier Gry.

- Ingen gnagsår eller noe slikt, bare flotte opplevelser, smiler hun.

Hun har vært med siste del av turen, mens Geir la avgårde 26. juni etter å ha dratt fra Fauske fem dager før.

- Så det er jo nesten to måneder, to av de bedre månedene noensinne. Det har virkelig vært helt fantastisk. Altså, det har jo vært et eventyr, og den største naturopplevelsen, sier Geir når vi får satt oss i en bil, unna regnet og vinden.

Gjennom Saltenposten har folk kunne følge han, og i perioder dem, over Nordkalotten på tvers. Nesten tusen kilometer er tilbakelagt fra starten i Nord-Finland.

Nederst i saken finner du oppdateringene han har gitt underveis

- Den siste etappen har vært våt og vindfull. Men vi har jo hatt det veldig bra. Da Gry kom med fra Hellemobotn så har hun fått være med på alt mulig av vær. Det første var jo som skjedde, og det var vel etter et knapt døgn, var at vi ble liggende værfest på grunn av tåke, forteller han.

- Så det fikk hun oppleve, og det samme med skikkelig vind. Vi hadde også en leirplass vi måtte evakuere, vi har hatt masse regn, men også noen veldig flotte dager med nydelig vær. Men det å få kjenne på alle elementene hører jo med til opplevelsen, mener han.

Geir sier at det å være ute og leve med været som endrer seg hele tiden er spennende.

Noen ganger motiverer det og andre ganger går det ut over motivasjonen.

- Men du har jo ikke noe valg. Du må jo takle det når du er der ute. Av og til må man hente fram staheten i seg, og det handler jo også mye om å være forberedt på den måten at du mentalt vet hva som kan komme og at du har såpass erfaring at det går bra. Det inkluderer å ha med utstyr som kanskje aldri blir brukt på turen, men du må ha det med, for høyt til fjells i nord kan det skje ting, fortsetter han.

- Har du fått det utbyttet av dette eventyret som du håpet på?

- Ja, virkelig. Det ble fullklaff. Jeg valgte denne tiden av året og gjorde et godt valg. I slutten av juni er det sommer i lavlandet her, men det endrer seg jo høyere opp og jo lenger nord du kommer. Jeg har fått alt, både sommeren og de første tegnene til høst, og den mest intense tiden i naturen når det kommer til dyreliv og fugler, smiler Geir fornøyd.

- Er det muligheten til å gjøre dette, eller det å ha gjennomført du er mest fornøyd med? Eller en kombinasjon?

- Å ha muligheten til å kunne være ute så lenge og oppleve naturen i den her fasen hvor det skjer så mye, og man beveger seg så langt. Det blir enormt med inntrykk som skal bearbeides og lagres. Jeg har masse film og masse filmer, og det skal blir en film av dette, sier han og fortsetter;

- Som jeg har sagt hele veien så ønsker jeg jo å inspirere gjennom mine opplevelser, slik at folk kommer seg ut av døra og kan gjøre noe. Ikke at de må på lange ekspedisjoner som denne, det er ikke det det er snakk om, men det å komme seg ut, bli inspirert. Jeg tror vi har veldig godt av det. I dagens turbulente og konfliktfylte verden, så er dette en måte å logge av på.

- Er det sånn at du tenker at man kan kanskje begynne allerede i høst sånn i det små, men også håper å inspirere noen til å sette seg ned, for eksempel i vinter, og planlegge noe for neste sommer eller høst?

- Ja, for det er jo en fin del av det, ikke sant. Det å bestemme seg for at du skal gjøre noe, se på kart og planlegge hvor man skal gå - om det er en helgetur eller man bruker en ferieuke på sommeren, så så det er noe med det der og sette et mål og forberede og gjennomføre og mestre det. For det gir jo mestringsfølelse, slår han fast.

På turen har han prøvd å både være alene, han med hunden Mutti, og det har vært han, kjæresten Gry og hunden nå på innspurten.

- Det har vært kjempefint, alt på sin måte. Det som er forskjellen er at når du er alene så opplever du alt du hører, ser og lukter - alle inntrykkene i naturen blir mye sterkere. Når du er sammen med noen blir det prating og noe helt annet og det er jo veldig hyggelig. Når det er bare deg og en hund, så... Da har man jo ansvaret for den også, og må passe på. For det er mye som kan skje på en sånn tur. Men jeg har trivdes veldig godt med alle tre variantene, sier Geir.

Da turfølget på tre kom ned til Ny-Sulitjelma sto Geir sin Audi og ventet på dem.

- Jeg har ikke kjørt bil på to måneder så det blir faktisk litt spesielt det også. Det er det som er litt rart med dette her. Jeg har ikke forholdt meg til klokkeslett før i dag, og bare levd så fritt som det overhodet er mulig. dagen begynner når den begynner og slutter når jeg vil det. Det blir sikkert litt abstinenser nå, men jeg skal nå på jakt i september, så det blir ikke så lenge til, ler han, men er veldig klar på at det blir en stor overgang.

- Første du skal når du kommer hjem?

- Den første som skal skje er Cola nede i Sulis og så er det å finne den største hamburgeren som er å oppdrive på Fauske, smiler Geir Wenberg.

Her er Geir sine oppdateringer fra turen:

Klar for tur
Mye mygg og knott i starten
Alt går etter planen
Turens største tabbe
Søkte ly i teltet
Etterlengtet øyeblikk
På hengende håret
Skiltes fra hunden
Mye vær, stø kurs
Endelig bet storfisken
En smak av sivilisasjon på bursdagen