Det handler om trygghet

Det er sterke reaksjoner på at det er planlagt å gå tilbake til hjemmevakt for ambulansepersonell i Beiarn. Det har naturlig nok ført til diskusjon og frykt i flere kommuner.

For det er ikke så enkelt som at en redusert beredskap i Beiarn kun går ut over den kommunen. Hvis ambulansen må komme fra Saltdal, står det ikke bare om tid, men også om dekning. For så lenge den bilen er i Beiarn, er det ikke noen som er lokalisert på vakt i Saltdal.

Når man hører historier som den om Stig Myrland i dagens utgave av Saltenposten, sier det seg selv at det er en tankevekker.

At det kun er en tilfeldighet med en tilgjengelig taxi med hjertestarter om bord som sørger for at han er i live i dag, er vanskelig å akseptere.

Det er heller ikke sånn at Beiarn er en øde øy langt ute på havet. Det er mulig å nå dit, men når du er syk handler det minst like mye at man må kunne komme seg derfra.

Som i veldig mange saker som dette er selvsagt økonomien drivkraften i vedtatt beredskapsstrategi.

Men hva skjer om ambulansen ikke kan nå tidsnok? Når et redningshelikopter må rykke ut for å berge liv?. Det skal ikke være mange timene i lufta før man har finansiert full dekning på ambulansestasjon døgnet rundt.

Det forventes at de som bor i distriktet bare skal akseptere at det er slik det er når de selv har valgt å bosette seg der. At det nærmest er deres eget ansvar å holde seg i live i en krisesituajson.

Det kan kanskje være verd å ofre en tanke for alle de i den lovgivende makten som løper ned dørene til alle som vil høre nå i dagene før valget.

Vi er spente på hva reaksjonene hadde vært om det var det samme beredskapsnivået i Bodø sentrum? Det hadde neppe gått an for de som skal ta avgjørelsene i denne saken.