- Det er snakk om titusener av bergede liv gjennom årenes løp.

Det finnes mange milepæler for velferdssamfunnet i Norge. For oss som bor her nå, er nasjonen og det vi har blitt i dag, en konsekvens av veldig mange framskritt. Framskritt som er formet av et behov og en påfølgende løsning.

Tenk på allmen stemmerett, tenk på sykelønn og sosiale rettigheter. Tenk på skolegang, helsevesen og trosfrihet.

Alle disse er svært viktige deler av vårt fungerende velferdssystem, som skal sikre nordmenn et godt liv i et trygt land.

Men jeg vil likevel hevde at en av de mest monumentale hendelsene i så måte skjedde da fergen MF ”Skagerak” forliste mellom Norge og Danmark i 1966. Store styrker ble satt inn i redningsaksjonen, men det ble raskt klart at de norske bidragene bare ble som statister å regne.

For i Danmark hadde man gått til anskaffelse av Sea King redningshelikoptre. Med dem sørget de for at ikke et eneste menneskeliv gikk tapt i forliset, noe som fram til da ville vært en total utopi.

Allerede året etter bestemte Norge seg for å innføre en tilsvarende beredskap, ikke uten lite innflytelse fra aksjonen i 1966.

«Spesielt redningsaksjonen ved M/F «Skagerak»s forlis i havområdet mellom Norge og Danmark i 1966, viste hvilket enestående effektivt hjelpemiddel store langtrekkende redningshelikoptre kunne være i sjøredningsaksjoner.», sto det i saksbehandlingen fra den gang.

I 1973 var de første maskinene av Sea King klare til bruk, og etter hvert har man tatt seks baser i bruk langs hele den norske kystlinja.

Fra Rygge i sørøst til Banak i nord. Om noen er i nød, er rotorbladene i gang i løpet av minutter.

Nå som tjenesten nærmer seg slutten for dette ikoniske helikopteret, synes jeg det er på sin plass å tenke litt over hvilket enestående bidrag det har vært for oss nordmenn. Til tross for at designet nærmer seg 70 år, har det fremdeles gjort jobben og vel så det i lang tid.

Det kan se i mørket, løfte opp mange personer i gangen, det kan fly i fem og en halv time, i 10.000 fot, og i godt over 200 kilometer i timen. Det kan stå stille på et kronestykke, selv med orkan i kastene, og det kan lande nærmest hvor som helst.

For alle som har vært vitne til en ulykke langs veien, eller at naboen har fått et illebefinnende, nesten hver og én av oss har sett og følt den enorme kraften som bor bak de tynne aluminiumsplatene som former en Westland Sea King.

Hvor mange liv som er reddet, er ikke lett å si. Men det er snakk om titusener gjennom årenes løp.

Tenk på alle som har hørt den trygge lyden av en signaloransje og hvit bamse i horisonten siden 1973. Som vet at hjelpa er rett rundt hjørnet.

Om det e noen som sitter fast i ei fjellhylle, som er i nød på et stormende hav, eller som har et slag eller infarkt hvor minutter er forskjellen på liv eller død.

Et redningshelikopter fra 330-skvadronen dømmer aldri. De spør aldri om hvem som har skylda. Om ulykken skjedde i ruspåvirka tilstand, eller om hvor idiotisk det var å gå alene mot fjelltoppen i bare genser.

De berger liv. De vil bare hjelpe. Alltid.

Om det er ett fartøy som har sjel og fortjener en evig takk fra hver eneste person som bor i dette landet, så e det Sea Kingen, og alle de som jobber i 330.

Takk for tjenesten, i vær og uvær, i grått og stjerneklart, hvert eneste minutt av hver eneste dag.