- Det er ikke så mange som vet hva vi driver med

Det er kanskje ikke først og fremst miljøvern og det å tenke grønt som er fremst i pannebrasken når man kjører E6 nordover fra Fauske, og passerer Nordland bilopphugging på høyresiden.

Like ved det som på folkemunne kalles dumpen, og som tidligere var avfallsdeponiet på Fauske, ligger bedriften som har tatt imot bilvrak med stort potensiale siden 1986.

- Det er nok mange som vet hvor vi ligger, men ikke har like mye kontroll på hva vi gjør her. For det er veldig mye mer enn å bare presse og knuse gamle biler, sier daglig leder Stefan Esaiassen til Saltenposten.

Selv om det å ta imot vrakede og kondemnerte biler er en stor og viktig del av virksomheten, er det langt mer som skjer innenfor portene enn det man kanskje først skulle tro.

- Det å ta imot biler som skal vrakes og presses til gjenbruk er en stor del av det, men for oss er både delesalg og dekk også en viktig del av det vi gjør. Vi har dekkhotell, og selger både nye og brukte dekk som har mye liv igjen i seg, sier den daglige lederen.

Levealderen på en norsk gjennomsnittsbil er i dag like over 18 år. Da har den som regel rullet sin siste kilometer, og ender ofte på et av landets bilopphuggerier. Men det trenger ikke å være sånn at det nødvendigvis er helt slutt på alle delene.

Det er et stort marked for brukte deler i Norge, og det har blitt lettere gjennom bruk av databaser. Hos Nordland bilopphugging er de med på den største nettløsningen for brukte deler i Norge, finndel.no. Der kan man legge inn bilmodellen man har, og søke etter deler i hele landet.

- Vi plukker av mye som er brukbart, og katalogiserer det og legger det inn i databasen. Så om noen trenger så godt som hva det skulle være til bilen sin, er det bare å søke og kjøpe den gjennom siden, sier Stefan Esaiassen.

Sammen med kollegaene og hunden Ahsoka er det et godt miljø på bilopphugginga, med stor tak høyde og mye latter.

- Man kan ikke være prippen for å jobbe her, det er på mange måter en livsstil å holde på med dette. Men det er veldig gøy å være med på å være en del av løsningen og ikke problemet. Og ofte finner vi akkurat den delen noen trenger for å kunne fikse ting selv, eller spare mye penger foran å kjøpe noe nytt.

Det er ingen tvil om at det er en bransje i utvikling som nå også er blitt en del av elbil-
revolusjonen. For det er dyre komponenter som gjør at biler som normalt sett skulle ha vært på veien, ender opp med å bli vraket likevel. For der levealderen til en fossilbil er opp mot 20 år, er elbiler som vrakes i dag i snitt bare litt over fire år.

- Det er klart at statistikken er farget av at det ikke var mange elbiler før, men det er hevet over enhver tvil at det kommer til å bli vraket veldig mange elbiler tidligere enn andre, fordi komponenter som batteripakker er veldig kostbare. Da blir det billigere å vrake og kaste det, foran å reparere. Det er jo selvfølgelig veldig lite bærekraftig, sier Stefan Esaiassen.

Det å skulle sende bilen ut på sin siste reis, det kan være en følelsesladet affære. For noen er det nesten som å si farvel til et familiemedlem.

- Vi har hatt folk som har stått med tårene i øynene og klappet bilen på panseret før de dro, det har skjedd flere ganger, sier Stefan.

- Men vi har også hatt en som spurte om han kunne gi den et siste spark på veien, for han var mildt sagt lei av bilen, ler han godt.

Faktum er i alle fall at Nordland bilopphugging er en veldig viktig del i kampen mot bruk og kast, og de er med på å sørge for at det er mange biler i Norges land som får mange flere år på veien før det er ugjenkallelig slutt på reisen.

- Men så lenge vi holder det gående her, så skal vi gjøre det vi kan for å hjelpe til med å holde de gamle traverne på veien så lenge som mulig, sier den blide gjengen ved Nordland bilopphugging.