Det er ikke mange som kan mer om Smørbukk enn Ellen

FAUSKE: Faget er nynorsk skriftkultur, og en del av videreutdanningen som nå har gjort henne til lektor.

- Jeg har alltid vært interessert i tegneserier. Pappa kjøpte og leste for meg da jeg var barn, og det var i tegneseriene jeg lærte å lese. Jeg samlet på blader, album og bøker, og jeg har faktisk jobbet litt i bransjen. Jeg hadde en periode oppdrag med å skrive inn tekst i snakkebobler for hånd, forteller Ellen Dahl.

Fantasi

Hun har vært, og er fortsatt, en tegneserie-entusiast.

- Jeg fascineres av kombinasjonen tekst og bilde. Det stiller krav til leseren, for det skjer en del ting mellom rutene som man er nødt til å ha en viss fantasi for å kunne forstå. Som leser må man være en slags medforfatter for å legge til handlingen som ikke blir vist eller fortalt, sier Ellen Dahl.

Eldste norske

Hun har studert nordisk språk, historie, religion og sosialantropologi. Hun jobber nå som lærer på Fauske videregående skole og underviser i fagene norsk, samfunnsfag og religion.

Masteroppgaven har hun tatt det siste året de siste fire årene på Høgskulen i Volda, som deltidsstudent.

Lengstlevende

Smørbukk er den lengstlevende norske tegneserien som fremdeles har nye tegneseriehistorier, og den er et uttrykk for nynorsk skriftkultur. I tillegg til det årlige juleheftet, er den et fast innslag i det tradisjonsrike Norsk Barneblad, som kommer ut en gang i måneden, og bare kan kjøpes i abonnement.

I masteroppgaven konsentrerte hun seg om juleheftet, og har fått tak i samtlige siden det første i 1941. Smørbukk så dagens lys i 1938, men det første juleheftet kom tre år senere.

Tradisjonbærere

- Hvilket forhold har du til nynorsk?

- Jeg elsker norskfaget! Hadde det ikke vært for at vi har to målformer, bokmål og nynorsk, som har påvirket hverandre, ville vi ha hatt et konservativt skriftspråk som ikke stod til talemålet vårt. Nynorsk er derfor en del av både språkhistorien vår og det levende språket vårt, og det må både jeg og elevene mine forholde oss til. Selv om jeg skrev mastergradsoppgaven min på nynorsk, er bokmål fremdeles hovedmålet mitt.

- Er julehefter fortsatt viktige?

- Ja, de er bærere av norsk juletradisjon, en tradisjon som ikke finnes i noen andre land. Mange av de klassiske juleheftene er amerikanske, men der gis de ikke ut som julehefter, men som søndagsstriper. Norske aviser hadde ikke søndagsutgaver, så her ble søndagsstripene til julehefter.

Knoll og Tott

Knoll og Tott er det eldste tegneserieheftet og kom ut i 1911, men ble ikke kalt julehefte, dermed blir også Knoll og Tott-heftet fra 1914 definert som det første.

Det første juleheftet som er skapt i Norge kom i 1917 og het Pappa og Pjokken, men det eksisterer ikke lenger.

Går nedover, men...

- Hvilke tanker gjør du deg om at tegneserier, inkludert julehefter, taper konkurransen med nettbrett og smart-telefoner?

- Du kan ta med kjappe tv-bilder, strømmetjenester og dataspill også. Tegneserien har fått mange konkurrenter, og det går nedover. Det er veldig synd, for det er et fantastisk medium å bruke til å fortelle historier.

Den jevne bruk av tegneserier går ned, men salget av julehefter, det holder seg faktisk stabilt. De klassiske, som Smørbukk, og Stomperud og Knoll og Tott, er blant de som holder seg best.

Anbefalinger

- Dagens Smørbukk-tegner begynner å dra på årene. Er den neste en kvinnelig tegneserientusiast fra Fauske?

- Jeg tegner litt, men ikke tegneserier, dem liker jeg best å lese.

- Hvilke fem julehefter vil du anbefale?

- Jeg plukker ut fem, men de står i tilfeldig rekkefølge: Nemi, Pondus, Smørbukk, Tuss og troll og Fiinbeck og Fia.

Det ble fire norske og en amerikansk for tegneserie-entusiast Ellen Dahl fra Fauske. Nå også lektor med tilleggsutdanning etter å ha blitt ferdig med masteroppgaven om Smørbukk-juleheftene.