Desember

VI ER på vei inn i årets siste måned. Hverdagsord pyntes med 4 bokstaver- J,U,L,E – og endrer mening.

SNØ BLIR JULESNØ, mat julemat, konsert julekonsert, gave julegave, tre juletre. Inntrykket er at de fleste ord får en slik ny begynnelse, for eksempel jule.... blomster, gater, papir, bord, selskap, marked, gløgg, glede, nisse osv.
Med JUL(E) først i ordene skapes forventninger og julestemning.

MED HALV SKATT i desember er det vel meningen at alle skal få muligheter til å oppfylle drømmer og innfri noe av det som står på ønskelistene?
Eller?
Ikke alle?

BUDSJETT ER ET betydningsfullt desember-ord.
Det handler om det dagligdagse strevet på hjemmebane for å få balanse mellom mulig og umulig, ønsker, nødvendighet og virkelighet.

HVA GJØR DE som har minst, for å få det til å gå rundt?

Blir sosiale skjevheter og fattigdom usynlige eller veldig synlige i julemåneden og/eller kommer det en baksmell på nyåret??

DE STORE BUDSJETTENE i stat, fylke og kommune lages også i desember.

De har ikke JUL foran seg, men inntrykket er jo at det finnes et og annet smutthull i statsbudsjettet for (jule)gaver o.l. til enkelte representanter, f.eks noe med pendlerboliger, feriepenger og lignende.

NÅR KRYBBA er tom bites hestene, heter det.
Det kan være en egnet beskrivelse av behandlingen av enkelte kommunebudsjett. De viktige ordene kan lett bli posisjon og opposisjon, avstemninger for og mot. Ofte blir det det stemmes over og hvordan det stemmes, avklart av en engere krets i halvåpne rom.

KAN HENDE er tida inne for å se utenfor boksene når en spør: Hva er viktigst når det meste er viktig, men pengene mangler og veien til Robek-lista er tydelig skilta?

(ROBEK: register om betinget godkjenning og kontroll over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse og er underlagt statlig kontroll med årsbudsjett, låneopptak og langsiktige leieavtaler).

DA KAN DET VELvære på tide å ta «samling i bånn»? for å låne tittelen til barnebokserien om en Pingles dagbok.
Det er vanlig å si: slik er det!

DET KOMMER gjerne som et resultat av å tenke enten eller. Det er lurt i mange sammenhenger.

MEN HVA VIL SKJE om en politisk prosess, for eksempel om budsjett, startet med utgangspunktet både og?

Går det an å se for seg at alle partiene i kommunestyret (og andre som har noe på hjertet) møtes med nysgjerrighet om hva andre tenker? Rett og slett høre etter og anstrengte seg for å forstå? Der det er mulig å bruke god tid på å spørre og oppklare og alle er innstilt på å få det til?

Kan du se det for deg- iallfall som et prøvebilde?

MED LÆRDOM fra pandemitidens mange usikkerheter bør en vel være å være varsom med bombastiske beskrivelser som typen «slik er det»?
Det blir fort en forhastet stoppmelding.

HAR IKKE ALLE med seg litt usikkerhet om veien framover?

Er det mulig å møtes med en innstilling om «både og» og tro at samtaler kan føre til en avtale med «litt ditt, litt mitt men mest vårt?»

Det kan jo hende at andre har en god ide
eller et frigjørende spørsmål?

«FLERE HAU tenker bedre enn et», sies det ofte.

Men vi drøfter sjelden hva som skal til for at «hauan» kan møtes og tenke høyt og lavt og komponere et budsjett som samler.

DET ER KANSKJE ikke tjenlig, i små kommuner med ryggen mot veggen, å skape fronter, posisjoner og avstemningsresultat som splitter og inviterer til omkamper?

Særlig når det er nokså tydelig at det er enighet på tvers av partiene om de største, krevende og prioriterte oppgavene.

HVORDAN TROR DU det ville bli oppfattet om for eksempel Saltdal kommunestyre enstemmig vedtok et budsjett for 2022?

At politikere ble enige og fikk støtte fra fagforeningene?
Ville det bli lagt merke til?

VILLE NOEN oppleve det «som vakker musikk i øran» og få lyst til å flytte til kommunen?
Eller bli interessert i politikk?

Noen ville vel blir forundret og si: Tenk at uenighet og ulikhet ble sett på som drivkraft i budsjettprosess og behandling, og at de samtalte seg fram til at alle fikk oppfylt noen ønsker og ble fornøyd med helheten?

AT DET ENDRET seg fra å tenke gi og ta – til å gi og få: FÅ TIL!
Noen vil jo si: en fiks ide, eller tull og tøys, på viddene og som å tro på julenissen.

Det er mulig det, men jeg velger likevel å gi julenissen en sjanse.
Hvem var det forresten som sa at politikk er det muliges kunst?

PÅ TUR INN i adventstida med mange kosestunder, juleforberedelser og ettertanker ønsker jeg alle en god jul med en strofe fra Henrik Ibsen:
«Krev ikke, venn, at jeg skal gåten klare;
jeg spørger helst; mitt kall er ei å svare.»

Lørdagens spalist er født i Oslo i 1948 og flyttet til Rognan i 1975. Han er gift, har tre døtre og fire barnebarn. Han har sluttet som barnepsykiater ved Bup i Indre Salten, og er nå pensjonist og student.