- Dere får alt for mye ufortjent tyn, tusen takk for alt dere gjør

En helt vanlig handletur på butikken, med hyller så fulle av varer at det største problemet jeg har er å velge hvilken av de fem forskjellige typene avocado jeg skal velge til fredags-
tacoen.

En helt vanlig dag, for det er sånn det er. Det er ikke mangel på noe som helst, som regel. Ikke i matbutikken, ikke i bensinpumpa, ikke på leveransen av et nytt kjøleskap hjemme på trappa.

Men hvorfor er det sånn? Hvorfor bugner det alltid. hvorfor blir ikke bensinpumpa tom. Hvordan kan et stort kjøleskap reise fra mitt tastatur og til innkjørselen hjemme?

Jo, det kan jeg fortelle deg. Det er fordi en trailer eller lastebil har kjørt den dit.

Mottoet jeg så på mange klistremerker i min ungdom, ”uten oss stopper Norge”, har jeg først forstått meningen av i voksen alder.

For jeg har virkelig måttet gå i meg selv i denne saken.

I disse dager med vinter og vår annenhver uke, så hagler det med nyheter om vogntog som sperrer veien her og der over hele landsdelen. Til tross for at det var varslet både kjettingføre og mere til den dagen.

Det er lett å bli forbanna når man ikke kommer seg fram. Når man ligger bak et evigvarende spetakkel opp Setsåhøgda, som i det øyeblikken den kommer tilbake på flatmark akselererer opp fra 37 kilometer i timen til nesten tregangen.

Det er skummelt å møte vogntog på glatta i trange tunneler og langs snøfokkede veier. Men hvordan tror du det er for dem?

Det er de som må beregne på millimeteren hvor mye plass de har i alt for trange tunneler, og over alt for små broer. Det er de som føler vreden, hver eneste gang bakken blir litt i lengste laget.

For ikke å snakke om at det er en svært liten del av de som kjører storbil langs veiene som gir de andre et dårlig rykte.

For spør du meg, er de aller fleste superhelter i mine øyne.

Jeg har mange ganger kjørt ned Junkerdalsura med hjertet i halsen, fordi jeg syntes snøskuteren på hengeren bak ga litt vel mye fart på holkeføret.

Så kan man se for seg den samme øvelsen med 40 tonn vogntog knapt plass til å møtes med to vanlige biler. Den som ikke lar seg imponere av de egenskapene, har ikke noe bak et ratt å gjøre.

At det ble tunnel gjennom Kjernfjellet var egentlig det minste vi kunne gjøre for de som har landeveien som sin arbeidsplass. Akkurat som vi må få orden på Riksvei 80 og E6 gjennom Sørfold.

Gjør vi veien tryggere for dem, blir den tryggere for alle.

Så derfor synes jeg at du som jeg skal forsøke å ikke bli sure på de som står på døgnet rundt, for oss alle. Lagt unna familie og god mat rundt middagbordet. Borte fra en god klem og nærheten som vi alle tar for gitt.

Dette er ganske enkelt en takk til alle dere som orker. Som utsetter dere selv for fare hver eneste dag, og sørger for at vi får fram alt fra det siste utskjeielsen i nettbutikken, til julegaver sendt i seneste laget.

Dere som kjører til Kristiansand og tilbake, og som gjerne gjør det på nytt dagen etterpå.

Hvis jeg skal kjøre fra Trondheim til Rognan, så er jeg nesten klar for trepennalet når jeg er fremme. Hvordan dere får det til, er over min fatteevne.

Vi er veldig glade for alt dere gjør.