Den høyest dekorerte krigsseileren i Salten kom fra Sulitjelma

SALTEN. - Det var mange krigsseilere fra kommuner i Salten. De er i dag borte og med dem deres egne krigsopplevelse fra de seks årene som krigen til sjøs varte, forteller forfatter Bjørn K. Sagdahl.

Han har skevet boka «Evig heder skal de ha» - krigsseilere i Bodø og omegn krigsseilerforening». Tittelen er en verselinje fra et av Nordahl Griegs mange dikt.

Fortalte lite

Hele 350 krigsseilere hadde satt livet til før Norge kom med i krigen den 9. april 1940. Før krigen var slutt var over tre tusen av uteseilerne omkommet. Og de som overlevde og kom hjem, fortalte lite om det de hadde opplevd.

Noen av dem organiserte seg etter hvert i Bodø og Omegn Krigsseilerforening, og de kom fra samtlige kommuner i Salten, også fra Hamarøy.

Krigens brutalitet

Boka om foreningen og dens medlemmer som nå er til salgs hos bokhandlere, gir innsikt i etableringen av Nortraship og uteseilernes situasjon, lønnsbetingelser, eget forsvar og de farer de utsatte seg for.

- Den omhandler også oppbyggingen av en norsk marine og de som gjorde tjeneste på marinefartøy og som skyttere på handelsfartøy. Dette utgjør bakgrunnen for bokens hoveddel, en presentasjon av uteseilerne i Bodø og Omegns Krigsseilerforening. Hva mange av dem erfarte, overgår ofte våre forestillinger om krigens brutalitet, forteller Bjørn K. Sagdahl.

Høyt dekorert

De krigsseilerne som var medlemmer i Bodø og Omegn Krigsseilerforening tjenestegjorde både i handelsflåten og i marinen.

Mange av dem han skriver om kom fra Fauske og Saltdal, men også Sørfold og Hamarøy er representert med portretter av krigsseilere. Til og med gruvesamfunnet Sulitjelma er representert med to krigsseilere.

- Den høyest dekorerte krigsseileren kom fra Sulitjelma. Herman Berg Narvhaug mottok St. Olavs medaljen med sølv eikegren i 1942 for sin innsats som skytter under et angrep fra tyske fly. Det var på dette tidspunktet den nest høyeste utmerkelse som bare få krigsseilere fikk tildelt.

Kamp etter krigen

Trolig er det få som kjenner til hans historie i dag, og trolig gjorde han ikke så mye ut av seg da han kom tilbake. Krigen ønsket de å legge bak seg. Under krigen brukte han etternavnet Bjørnå.

Uteseilerne ble lovet en bonus fra Nortraships «hemmelige fond» ved krigens slutt. Det skjedde ikke og sjøfolkenes organiserte kamp for å oppnå rettferdighet og anerkjennelse fikk først et positivt svar ved Stortingets bevilgning i 1972 og senere forsvarsministerens beklagelse i 2013. Da hadde de fleste gått bort.

- De fortjener både vår takk og oppmerksomhet. Boka «Evig heder skal de ha» er et lite bidrag i så måte, sier Bjørn K. Sagdahl.