De som er født sent på året tester dårligst på leseferdighet

Forskjellene i leseferdighet målt gjennom nasjonale prøver er størst på femte trinn i skolen, og blir noe mindre senere i årskullene, viser studien.

– Størst forskjell er det mellom de som er født i januar og de som har bursdag i desember i samme klasse. De som kommer svakest ut er de som er født senest det året de begynner på skolen. De scorer bare halvparten så høyt på de nasjonale testene sammenlignet med de som er født tidlig på året, sier forsker, Ole Petter Vestheim ved Nord universitet

Mestringsnivå

Detaljert er resultatene slik for femte trinn:
- Av de elevene som er født i januar havner ca. 28 prosent i mestringsnivå 3, altså høyeste nivå. Motsatt havner bare ca. 16 prosent av de som er født i desember på mestringsnivå 3.

- Av de elevene som havner på mestringsnivå 1 (laveste nivå) er det over 30 prosent som er født i desember. For elever født i januar havner ca. 17 prosent i laveste mestringsnivå.

Kjønn

- Resultatene viser at også kjønn har betydning for resultatene i leseferdigheter. Lavest forskjell når det gjaldt kjønn var det i femte klasse, og høyest i åttende klasse.

Ifølge forskeren viser det seg gjennom flere andre studier at forskjeller i når på året elevene er født har en tydelig innflytelse på hvilke resultater elevene oppnår.

Jenter skårer to prosent høyere i 5. trinn, 8,5 prosent høyere i 8. trinn og 8,9 prosent høyere i 9. trinn enn guttene, viser studien.

Nasjonale prøver

Norge har hatt nasjonale tester i skolen fra 2004. Testene holdes en gang i året for femte, åttende og niende klassetrinn. Her må elevene vise sine ferdigheter i lesning, regning og engelsk.

Målet med testene er å sjekke at skolene kan utvikle og øke studentenes ferdigheter i fagene, ifølge studien. På fagspråket snakker forskerne om en relativ alderseffekt.

Onfattende

Denne studien har gått gjennom et omfattende materiale fra slike tester i Norge i 2013. De har tatt for seg resultatene som alle elevene fikk dette året.

For femte klassetrinn gjelder det 55.464 elever, omtrent halvparten jenter. I alt for alle tre klassetrinnene har forskerne hatt resultater for 173.421 elever.

Alders-effekten

– Vår studie indikerer at nasjonale tester måler alder mer enn noe annet. Hvis nasjonale tester blir brukt til å kategorisere elever ut fra forskjellige ferdigheter, er det viktig at skolemyndigheter er klar over alderseffekten.

Ellers er det en risiko for at elever som er født sendt på året kan bli kategorisert som mindre talentfulle enn deres eldre medelever i klassen. Noe som i grunnen mest handler om alder og modenhetsnivå, og ikke intellektuell kapasitet, sier forsker Ole Petter Vestheim.