- De som bor i bygdene føler at de ikke har samme verdi

Liv og helse står i fare, mener de som bor i Vassbotn og Evenesdal i Saltdal, og ikke har mobildekning. Enn så lenge har de fasttelefon, men når den blir borte er faren for liv og helse absolutt til stede.

Kravet om mobildekning er høyst betimelig.

I alt er det snakk om rundt 80 husstander inkludert hytter, i grendene Vassbotn, Vassbotnfjell og Evevenes, som ikke kan bruke mobiltelefonen sin. De er avhengig av den gamle fasttelefonen, som bruker kobbernettet.
Men om tre år, i 2023 skal det legges ned.

Før den tid må bygdene få mobildekning og tilgang på internett. Det blir selvfølgelig en kostbar sak, regnet per innbygger, men her går det ikke an å bruke bedriftsøkonomiske kalkyler. Samfunnet må ta regningen.

De som bor i bygdene føler at de ikke har samme verdi og blir prioritert på linje med andre som bor mer sentralt. Det har de helt rett i. I vår fikk de for alvor merke det.

Da hele Norge ble stengt ned i mars av frykt for korona-pandemien, var alternativet for de fleste å jobbe hjemme. Skolebarna fikk undervisning via internett. Men forutsetningen om at alle hadde dekning, var ikke til stede.

Nå er det ikke bare bygdene i Saltdal som er i denne situasjonen. I Nordland er det bare 73 prosent av befolkningen som har mobildekning. Regjeringens svar er at 98 prosent av befolkningen i hele landet har dekning.
Det kaller vi å stikke hodet ned i sanden.

Nå er det ikke alle som driver slik strutsepolitikk. Senterpartiet har tatt tak i problemet. De vil love hundre prosent dekning i landet, når de kommer med sitt forslag til partiprogram. Koste hva det koste vil. Norge har råd til det.

De partiene som ikke har slike ambisjoner, ønsker egentlig en fraflytting fra avsidesliggende bygder uten mobildekning og tilgang til internett.

De kunne like godt ha gått inn for å stenge veien til bygdene.