De kvitter seg med rusmisbruket i fellesskap

FAUSKE: Nå håper han flere vil åpne øynene for muligheten til å redde seg selv.

Nå går han på møter en gang i uka, både fordi han trenger det selv for å holde seg rusfri, men også for å kunne bidra med noe i samfunnet rundt seg.

- Det er mye kriminalitet og ting man har gjort opp gjennom årene man ikke får gjort opp for, men det å gi tilbake til samfunnet gjennom å holde møter, koke kaffe, ta imot nykommere og vise at det går an å holde seg rusfri føler jeg gir meg muligheten til det, sier Jarle.

Anonym

Det vil si, Jarle er ikke hans egentlig navn, anonymitet er en sentral bærebjelke for selvhjelpsgruppen. Alle skal være trygg på at det de deler ikke fortelles videre.

Saltenposten fikk være med på et møte, og det er enkelt å forstå hvorfor det må være slik. Hjerteskjærende familiehistorier, traumatiske hendelser, og helt ærlige tanker og refleksjoner om seg og sine egne følelser i hverdagen.

- Fokuset varier alt fra hvor den individuelle er i seg selv og programmet. Selvfølgelig er det mange sterke delinger, mange har opplevd vold, eller påført andre vold. Det er alt fra narkomane fra Nygårdsparken til bestemor som har spist for mye piller som går på slike møter, sier Jarle.

Deler problemer

Usikkerhet, motgang og medgang. Problemer på jobb og med familien. Det er helt opp til den enkelte hva som deles og snakkes om.

- Det gir meg veldig mye å høre på det andre har å si med tanke på mine egne ting. Dette er en følelse-sykdom. Du får hele tiden jobbet med følelser med å være til stede når andre deler, og du prøver å backe dem opp, sier Jarle.

- Jeg tror alle som er rusavhengig og har slitt opp gjennom livet kjenner seg igjen i det som deles, sier Jarle.

Han er en mann i midten av 30-årene. Om du ikke vet det, er det ikke noe spesielt som tilsier at han har brukt halve livet sitt på å jakte rus 24 timer i døgnet.

Utenfor

- Jeg har følt meg utenfor i samfunnet hele livet. Jeg har hatt en tøff oppvekst med blant annet mobbing i skolen, helt til jeg kunne ta igjen og ble en mobber selv. Da påførte jeg meg selv enda mer skade. Jeg fant tilflukt og tilhørighet i et feil miljø med mye rus, sier Jarle.

Det var i 15-årsalderen det begynte, og det eskalerte over mange år og til slutt brukte han alle tenkelige rusmidler.

- Til slutt bodde jeg i persiennene og fryktet alle naboene. Skammen var stor, forteller han.

Fellesskapet

Mange av livshistoriene kan fremstå som ekstrem for en person som har levd et langt mer nykternt liv.

- Mye av det vi snakker om er ikke noe du diskuterer med kassadama på Rema, da hadde det raskt dukket opp noen i hvit frakk, sier han.

- De beste venner jeg har, dem jeg har i dette fellesskapet. De vet alt om meg på godt og vondt, og det gjør at jeg slipper å føle meg utrygg og usikker i situasjoner. Det er et sterkt bånd, sier Jarle.

Refleksjon

Likevel er det mye som blir sagt over bordet på NA-møtet i Fauske, som også en lyttende journalist kjenner seg igjen i. Betraktninger på livet som skaper refleksjon over eget liv.

- Det er mye av det vi snakker om som går på det mellom-menneskelige og psykiske. Vi fokuserer på det åndelige og mange har ikke hatt kontakt med det, svarer Jarle når jeg spør om hvorfor jeg oppfatter at mange kunne hatt nytte av å ha en slik prat.

Nøkkelring

En tradisjon i møtene er å markere hvor lenge folk har vært rusfri.

- Det var en stor motivasjon for meg i begynnelsen. Jeg husker da jeg fikk den hvite nøkkelringen som markerer at du har hatt en hel dag rusfri. Det var enormt stort da jeg hadde ruset med daglig i 12 år. Den dagen husker man, sier Jarle.

Den neste milepælen og markeringen gjøres etter 30 dager, også 60 dager. Etter 90 dager kommer en spesiell milepæl.

Milepæler

Etter tre måneder rusfri sier man at du får et valg. Da har psyken kviknet til og man blir bevisst på at du kan la være å ruse deg. Før det er det en skummel prosess, det tar så lang tid før all dritten er ute av kroppen, sier Jarle.

Det er enda mange flere milepæler, men etter 18 måneder. Da får du en grå nøkkelring, som symbol på at alle har vi vårt.

- Da vil mange oppdage at den grå hverdagen kommer. Du har vært gjennom veldig mye hardt arbeid og eufori etter hvert som du har lykkes, men så ser du at livet er vanskelig også som rusfri, forklarer Jarle.

«Svart belte»

Siste nøkkelring er svart, og du får den om du har vært rusfri i to år eller mer.

- Vet ikke om vi bruker rett symbolikk i det lokalt, men da sier vi at vi har svart belte i prosessen med det vi kaller tilfriskning, sier Jarle.

Selv har han gått gjennom hele remsen, men den svarte er ennå ikke å se på nøkkelhanken.

- Det har ennå ikke gått opp for meg etter to og et halvt år, så jeg har ikke hengt den på plass. For halvannet år siden trodde jeg det ville være umulig, sier han.

Lang vei

Det har vært en lang vei. Den hvite som markerer én dag rusfri var en gjenganger lenge.

- Jeg har også vært der at jeg har hatt åtte hvite. Til slutt skjemtes jeg så mye av å hente den hvite at det tok tre år før jeg kom på møte igjen, sier Jarle.

- Det kan være så ille at du ikke vet hvordan du skal leve det neste året, og i alle fall ikke rusfri.

Derfor gir det han mye å forsøke å hjelpe flere inn i selvhjelpsgruppa. Men rekrutteringen kan være vanskelig, selv forstod han ikke bæret i starten.

Glad uten dop

- Jeg trodde det var noe kristent og religiøst fordi det i tekstene brukes ordet gud, og at man skal finne sin gud. Men når man ser på det er det enkle leveregler for oss som er rusavhengige. Min gud er å være glad uten dop, sier Jarle.

En viktig ingrediens i programmet selvhjelpsgruppen bruker, er å lære seg å rette blikket innover og ikke utover - når ting butter imot.

- Det handler om å endre væremåte og kunne bli et mer behagelig menneske. Det å se på sine feil. Mange av oss, som meg, har utviklet mange overlevelsesteknikker i form av løgn, manipulasjon og sinne. Jeg har bestandig vært veldig sint, og det må jeg jobbe med selv. Det nytter ikke å få andre til å løse opp i det, sier Jarle.

Vanskelig

- Det handler også om å slutte stjele, bli mer ærlig med folk rundt oss, slutte å trå på andre og gjøre opp for oss i samfunnet slik at vi kan bli mer inkludert.

Akkurat det er for mange aktive rusmisbrukere, svært, svært vanskelig.

- Jeg ser folk som kommer på møtet og blir skremt. Her er vi nykter, spøker og har det artig, og det er vanskelig for en i aktiv rus å komme inn i den settingen og skjønne hva det er.

- Slik var det for meg. Jeg skjønte ikke bæret av det før jeg hadde gått jevnlig i to måneder.

Lov å feile

De fleste begynner med å komme på møte og holde seg rusfri til neste møtet.

- Når du har gjort det noen ganger blir det som en rutine. Så får man gjerne en sponsor, en mann eller kvinne du stoler på som hjelper deg trinn for trinn i prosessen med tilfriskning, sier Jarle.

Veien er likevel ikke enkel, men det er lov å feile. Det viktigste kriteriet for å få komme, er at man ønsker å bli rusfri.

- Rusen tar familie, venner, liv og egentlig alt det som skal være i livet ellers. Da er det en lang vei å gå tilbake.

- Det er kloke folk som sier at så lang tid du har brukt på å gå inn i skogen, bruker du også på å gå ut av den. Jeg hadde ikke klart det uten dette fellesskapet.