Dagen jeg skjønte at jeg hadde funnet den rette

Men likevel er det særlig én hendelse i vårt samliv hvor jeg bare visste at dette her, det var meningen skulle bli noe av. At man hadde truffet den der ”special someone”, som de snakker om på film.

Jeg skjønner at det kanskje ikke er det mest romantiske øyeblikket for de fleste av dere der ute, men for meg var det som om tiden stanset og alle 7-tallene på spilleautomaten linet seg opp på samme linje.

Det var egentlig en helt vanlig søndag i september, og jeg satt og så på det jeg ofte gjør på en søndag mellom mars og desember.

For mange der ute, inkludert min frue trodde jeg, handlet det om biler som kjører rundt i ring.

Men jeg vet at det er så ufattelig mye mer enn det. For det å følge Formel-1 på nært hold, har vært en av mine store lidenskaper, helt siden jeg fikk ta på bakhjulet til Ayrton Sennas McLaren på Kastrup i 1992.

Denne sporten er så ufattelig kompleks og samtidig så enkel, at det er etter mitt syn helt utrolig at ikke flere er klistret til skjermen annenhver helg.

Uansett, dette var en hobby og interesse jeg var veldig forberedt på at jeg måtte ha for meg selv. Jeg var nok imponert over at jeg ikke var alene om en fotballinteresse i huset, selv om hun heiet på feil lag.

Men så kom det altså, det første lille dryppet fra sidelinja. Jeg husker ikke hva hun sa, men det var et spørsmål som var veloverveid, smart og ikke minst opplysende. Jeg hadde heldigvis et svar, og det ble mottatt med et nysgjerrig ”hmmm, ok”, og ikke et ”herregudminskaper for en ubeskrivelig nørd du er”

Løpet gikk sin gang, og det var åpenbart at det ble fulgt mye mer nøye med ved min side enn det hadde gjort i mange år før. Da det hele var over, sa hun at dette kunne jo kanskje være verdt å følge med på.

Jeg tenkte at det var nå eller aldri. Skjebnen ville nemlig ha det til at Netflix-serien ”Drive To Survive” fra innsiden av F1-miljøet kom ut bare noen måneder i forveien.

Jeg visste den var bra, kanskje noe av det beste som har skjedd F1 på mange, mange år. Det ble diskret foreslått at den kunne være veldig verdt å se om man var litt nysgjerrig på sporten.

Jeg kan vel med hånda på hjertet si at jeg knapt har sett maken til engasjementsutvikling på en ukes tid. For gnisten ble nærmest til en brann, og da det neste løpet rullet inn over skjermen, så satt vi sammen og kjeftet på hasardiøse forbikjøringer og teamkamerater som ikke akkurat hjalp hverandre.

Det ble nesten feiret med kake da hjemmehelten Charles Leclerc kunne lose sin røde Ferrari først over mållinja på den legendariske Monza-banen like utenfor Milano. Alt i løpet av en liten uke.

Spol fram et par år, og jeg sverger på at når det kommer til flere av de tingene jeg kan noe om, så kan hun mer. Og det er bare sjeldent vakkert i min bok.

Nå har vi også vårt store håp inn i F1, Dennis Hauger, som skal kjøre F2 det kommende året.

Så nå er jeg ikke alene som idiot med fire hjul. Vi er to, og vi gleder oss sånn til sesongen som kommer at det nesten ikke er til å holde ut.

Lenge leve kjærligheten og Formel-1!