Da Bernhard Hansen fikk den store skjelven

Det første landskytterstevnet i Nord Norge ble arrangert på Vågøynes i

Bodø i år 1900. I alt 341 skyttere hadde meldt sin ankomst.

Der hadde også Bernhard Hansen fra Misvær meldt seg som skytter. Han holdt på å vinne hele stevnet da han fikk den store skjelven.

Kjell Arne Hansen, barnebarnet til Bernhard Hansen forteller:

- Som barn fikk jeg mange ganger høre historien om min farfar, Bernhard Hansen som holdt på å vinne det første landsskytterstevnet i Nord-Norge. Han ledet før siste skyting da nervene tok han, og han fikk den store skjelven. Dermed falt han ned til andreplass totalt. Det er uansett ikke dårlig for en bonde fra Misvær, sier barnebarnet.

Kjell Arne Hansen har i mange år vært en ivrig våpensamler og har selvsagt våpenet farfaren benyttet under landskytterstevnet:

- Da brukte han en ”Kragh & Jørgensen” 6,5/55 mm med plass til fem patroner i magasinet, forteller han.

Bernhard Hansen ble født 29. mai 1870, og døde 11. september 1956. Han giftet seg 13. juni 1894 med Kristine Olea Hansdatter.
Bernhard drev som gårdbruker og snekker. Dessuten markerte han seg innafor musikklivet i bygda gjennom 26 år som dirigent for Misvær Sangerlag.

I årbok fra Skjerstad fra 2013 skriver Odd Lekang om skytterlagets historie. I artikkelen bekrefter han historien til Kjell Arne Hansen. Her skriver han blant annet:

- Sist på 1800- tallet kom det nye våpenet Krag & Jørgensen, som ble det geværet som det norske forsvar tok i bruk, og høsten 1893 var det 12 skyttere fra Skjerstad som kjøpte «Krag & Jørgensen» rifler. En av kjøperne var Bernard Hansen fra Misvær, som fikk Krag nr. 838, og med det geværet ble han nummer to på landsskytterstevnet i Bodø i år 1900.

Odd Lekang bekrefter med dette historien til Kjell Arne Hansen.

Arkiv i Nordland har mottatt arkivet etter Bodø Østre Skytterlag. Arkivet er grovordnet og er på cirka åtte hyllemeter.

I avleveringen fant man også arkivmateriale fra to andre arkivskap, til Salten Skyttersamlag og Bodø Rifleklubb.

Skytterbevegelsen i bodøområdet har lange historiske røtter. 16. mai 1879 ble det første skytterlaget i byen stiftet. Navnet på laget ble Bodø Skytterlag.

På stiftelsesmøtet ble det valgt formann og styrerepresentanter. Styrets første og viktigste oppgave ble å søke den nasjonale skytterbevegelsen, Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug, om medlemskap.

Dette var blant annet viktig fordi Centralforeningen lånte ut våpen til landets skytterlag.

Den tredje desember samme år fikk Bodø Skytterlag svar fra Centralforeningen om at de var opptatt som medlemmer. Laget fikk også tilsagn om lån av rifler. På påfølgende generalforsamling femte desember samme år ble det vedtatt lover og skytereglement for foreningen.

I Nordlands Amtstidende kan en blant annet lese om hvordan medlemmene skal oppføre seg på skytebanen:

”…Tobaksryking og Nydelse av forfriskninger ere forbudte paa den til Skydning og Ladning anviste Plads”

I 1893 oppsto det konflikter internt i Bodø Skytterlag noe som førte til at enkelte av medlemmene valgte å melde seg ut og starte en ny forening.

Foreningen ble startet i april og tok etter hvert navnet Bodø Østre Skytterlag. En kort periode kalte de seg Bodø Central.

På folkemunne het det at medlemmene hadde tatt for mye ”forfriskninger paa de

anviste skyde- og ladeplasser” og at dette var årsaken til splittelsen.

Det er nok ikke urimelig å anta at de interne konfliktene kan ha sammenheng med de nasjonale spenningene innen skytterbevegelsen. I 1881 ble Folkevæpningsamlaget stiftet i opposisjon til Centralforeningen.

Dette førte til en langvarig konflikt innen skyttervesenet som kulliminerte med at Stortinget vedtok at den frivillige norske skytterbevegelsen skulle samles i en organisasjon fra 1893, Det frivillige Skyttervesen.

OLE KRISTIAN ANDREASSEN