Carolin åpner Valnesfjord kattehotell i ny stall

VALNESFJORD: Det første som møter meg på tunet utenfor huset til Carolin Dille på Stemland er en svart katt.

- Ja, det var nabokatta. Disse to er mine, sier hun og kaster blikket på Lillepus og Gassen som svinser rundt på kjøkkenet.

Førstnevnte en dansk stallkatt. Den andre et en skikkelig gamling på 18 år som egentlig skulle hete Tassen, med det klarte ikke sønnen Tobias (19) og uttale da han var liten, og dermed ble det Gassen.

Egen arbeidsplass

Rykende varm kaffe skjenkes i koppene, og Carolin forteller om bakgrunnen for kattehotellet som får 16 suiter. Åtte for langtidsopphold, åtte for helgeopphold.

- Jeg ønsker å lage meg en egen arbeidsplass rett og slett. Å kunne styre dagene mine selv, forteller 39-åringen som har lærerutdanning på CV-en.

I tillegg vet hun at det er et behov for et kattehotell i Salten. Sulitjelma kennel ønsker kun å ha opphold for hund.

- Vi oppdaget selv behovet for flere år tilbake, da mannen min Kristian (Hellström) og skulle til hytta i Sulis, hvor min allergiske bror også skulle. Det er ikke bare å dra bort uten å vite at dyrene har det bra, sier Carolin og snakker om det å kunne reise bort med god samvittighet.

Føll til USA

Fra før av driver Carolin med hesteoppdrett av varmblodshester, samt at hun leier ut stallplasser. Kristian jobber offshore og er nettopp dratt ut på en ny tur.

Nylig solgte de et føll til en OL-rytter fra Den dominikanske republikk som skal til USA. Det mørke føllet peker hun ut for meg utenfor kjøkkenvinduet. Et annet føll går også der ute, og det er også solgt til en rytter som satser.

Hesteinteressen har Bodø-jenta hatt siden hun var lita jente. Drømmen var å ha en gård, og hver gang familien kjørte over Vensetmyran, så hun for seg at hun red over myrene. Hun spurte også faren om hva en gård kostet, og om de ikke kunne kjøpe en.

I oppfyllelse

En dag dukket det opp et «til salgs skilt» og drømmen begynte sakte og sikkert å ta form etter først å ha fungert som feriehus.

- Jeg tenker på alt vi har gjort siden vi flyttet hit, og hvor mange prosjekter som fortsatt gjenstår, men jeg angrer ikke en dag på at vi flyttet fra Bodø, sier hun.

En hane roper kykkeliky og ute i trærne henger det fuglehus og fõringsplasser, og småfuglene flyr i mellom. Det er ingen tvil om at her bor minst en dyrevenn.

- Jeg liker også at vi hilser på hverandre i bygda, og at jeg kan bare gå ut i stillongsen og hente inn egg uten at 17 naboer ser meg.

Nå har de bodd her i syv år.

Lykkes

Mens vi snakker tikker det inn ei ny bestilling fra ei dame som tenker å ta til seg en katt i fra dyrebeskyttelsen. Hun må vite at Carolin kan ta seg av katta for hun reiser en del.

- Jeg må svare henne, sier Carolin og taster i vei på Mac-en som ligger på fanget.

I stua ligger det puffer og pledd og puter som skal inn i hotellet, og ute i stallen er elektrikere i sving. Innovasjon Norge har gitt støtte til pensjonatet, og Carolin har troa på at det skal fylles opp etter hvert.

- Jeg har snakket med andre som driver kattehotell i landet, og de forteller at fornøyde katteeiere kommer tilbake.

Snart i mål

Den engelske bulldogen Wilma grynter fornøyd under kjøkkenbordet. Det er beroligende å ha dyr rundt seg, er vi enige om. Og de sprer glede. Ingenting er som å gå en kveldstur i stallen og høre hestene gomle fornøyd.

Carolin har ingen utfartstrang etter at hun flyttet til Valnesfjord.

- Det er så vidt jeg dro på Parken, ler hun og legger til at det ble jo ei bra helg.

Vi går ut i desemberdagen som er på sitt lyseste, for å se på kattepensjonatet. Carolin viser hvor luftegården skal være, hvor kjøkkenet kommer opp, og hvor de øvrige suitene skal være.

- Nå gleder jeg meg egentlig bare til å få skrudd opp kjøkkenet, og få innredet suitene og fellesrommet, smiler hun.