Kvikk kvartett i knallhardt motbakkeløp

Firkløverets eldste var Geir Bergli på 70. Rollen som ”guttungen” tok 54 år unge Roy Solbakk. Han sleit seg først over mållinja av de fire.

- Det var vel som forventet, men en veit jo aldri. Det er jo ikke hver dag kroppen fungerer like godt. Men i dag var en sånn dag, oppsummerer Solbakk.

Lørdag var det duket for et gnistrende godt vær, en lun temperatur og dagens dobbel i Øvre Saltdal. Skogvokterrittet og Skogvokterløpet sto på agendaen.

Den mest krevende øvelsen var det nok deltakerne i det 8,25 kilometer lange motbakkeløpet som fikk gjennomgå. Etter en sløyfe i ”lavlandet” bar det oppover. Og mye mye mer oppover.

- Det var tungt ja. Men så er det det der med å få på seg et startnummer. Da gjelder det jo å gi det en har. Og det gjorde jeg. Jeg var tom og tung da målstreken var passert. Men nå er alt bra igjen, beroliger 70-åringen Geir.

Det var definitivt ingen som var i stand til å tukte langbeinte og topptrente Roald Frøskeland fra Glomfjord. 36 minutter og 41 sekunder tok det fra vinneren løp ut fra start til han kom overraskende på løpsgeneral Terje Cruickshank ved målgang oppe i høyden.

- Dette var en vilt bra tid. Overraskende raskt, med tanke på hvor tungt dette må ha vært. Vi snakker 307 høydemeter fordelt på 4,25 kilometer, sier en nær fjetret velkomstkomité.

- Jeg har det helt fint. Jeg kan jo bare springe ned igjen og, spøker Frøskeland, mens pusten og pulsen strengt tatt sier noe annet.

På spinnesiden var det svenske Elin Høgstrand som rasket med seg førsteplassen. Hun tok turen fra Bodø for å nyte de vakre omgivelsene Skogvokterløpet bød fram.

Trønderske Ingrid Osen hadde litt kortere vei til start på Storjord.

- Jeg bor på Rognan, så sånn sett var det greit, sier Osen, som krysset målstreken som andre kvinne, ni sekunder bak svensken, med en løpstid på like under 46 minutter.

- Det kjennes i kroppen, dette her. Jeg ble veldig glad da jeg kom til skiltet som fortalte at det bare var én kilometer igjen. Men fint har det vært, så dette vil jeg gjerne delta på flere ganger, sier Ingrid Osen.

Blant syklistene var det flere som hadde kommet langveisfra. Som Monica Nyheim. Hun er fra Meløy, men bor på Skedsmokorset nede i Sør-Norge-bygda.

- Jeg liker å sykle langt, så da passet dette bra, siden venninna mi mer eller mindre har beordret meg hit, forteller Nyheim, med et lurt smil rettet mot venninna Laila Setvik Loe.

- Og jeg lurer mer og mer på hva jeg egentlig tenkte på. 80 kilometer er... ja, det er langt. Så dette er vel bare nok et eksempel på en skikkelig dårlig selvinnsikt, humrer Laila, som er bosatt på Meløy.

Vi kan forsikre om at begge de to sprudlende damene kom i mål, og de så aldeles fornøyd ut med gjennomføringen begge to.

En annen sjel som også var pakket inn i det som så ut som et bra fornøyd hylster var løpet og rittets initiativtaker, Terje Cruickshank.

- Jeg er veldig fornøyd. Dette har, så langt jeg veit, godt veldig bra for seg. De godt og vel 55 frivillige gjør en kjempejobb, og folk er bare blide på alle kanter. Og det gjør jo heller ikke noe at Øvre Saltdal nok en gang leverer et gnistrende godt vær, understreker primus motor Terje.

Selv tasset han rundt med gipset og bandasjert hånd. Det gikk nemlig for seg i forbindelse med forberedelsene av superlørdagen med både ritt og løp.

- Jeg var ute og ordnet med å forberede og kartlegge sykkelløypa. Så gikk jeg deis i bakken, og ble belønnet med et brudd i lillefingeren og brist i ribbein. Men såpass må jeg vel tåle for denne saken, sier Terje kombinert med et godt glis som brer seg ut over hele mannen.