- Bjørnelva var den verste fangeleiren

FAUSKE: Det var Finn Rønnebu fra Nordlandsmuseet som sa dette på et informasjonsmøte om norsk-russisk samarbeid om krigsfangeleirene i Nordland.

Bjørnelva leir ble etablert i mai 1944. Navnet stammer fra en bekk som renner gjennom området.

Prosjekt

Møtet var langt til Klungset leir. Det inngår som en del av prosjektet Nordlandsbanen: Sovjetisk krigsfangers fangenskap og tvangsarbeid under andre verdenskrig.

Dette prosjektet inngår i en treårig avtale mellom riksantikvaren, Nordland fylkeskommune, Narviksenteret og den russiske Likhatsjev-instituttet.

Dette skal videreføres i en ny prosjektperiode. Med på møtet var 45 personer fra universiteter, museer, historielag og kulturminneforvaltningen i Nordland.

Elendig

- Det ble sagt om Bjørnelva-leiren at «dette var den mest elendige blant de elendige i Nordland» av de 56 leirene i Nordland, forklarte Rønnebu.

Han henviste til en uttalelse som Ragnar Ulstein kom med. Ulstein skrev tre bind om svensketrafikken.

Leiren ligger på 680 menters høyde like nord for Sukkertoppen på Saltfjellet. Fangleieren er den sørligste i Saltdal kommune. De nærmeste andre fangeleirene var polarsirkel-leiren som lå åtte kilometer lenger sør og Krokelva-leiren som lå sju kilometer nordover.

Fangene

Bjørnelva-leiren lå under Organisasjon Todts bygge- og arbeidsbataljon 202. 1. kompani.

Kompaniet ankom Bjørnelva-leiren 10. mai 1944. Bataljonen var blant forsterkningene på 15.000 sovjetiske krigsfanger som ankom Norge våren og sommeren 1944, de fleste for å arbeide på bygging av jernbane.

Det nøyaktige antallet fanger i leiren er litt usikker, men det var i snitt 500 fanger hele tiden. En fangeleir som opplevde enorm dødelighet den vinteren, hvor 211 krigsfanger mistet livet.

Riksantikvaren

Under møtet på Fauske var det flere representanter fra Riksantikvaren blant annet Noelle Dahl-Poppe som er prosjektansvarlig fra norsk side.

Under møtet fortalte Michael Stokke fra Narviksenteret om sovjetiske krigsfangers fangenskap og tvangsarbeid. Han tok for seg hva arkivene sa.

Den arkeologiske utgravingen ved Kalvik fangeleir i Sørfold ble også presentert.

Minnesmerket

På Saltfjellet ble det i 1945 satt opp et monument over døde medfanger av kammerater ved Bjørnelva fangeleir. Dette monumentet ble sprengt av norske myndigheter i 1950. Det var Johan Arntzen, leder for krigsgravetjenesten som sørget for at monumentet ble sprengt.

På møtet var dette monumentet et tema da de skulle ha innspill for en ny prosjektperiode.

Flere talte for at det sprengte monumentet er i seg selv et minnesmerke og burde bli bevart slik det er. Samtidig som man fikk opp en ny tavle ved siden med teksten som sto på det opprinnelige minnesmerket.

Operasjon Asfalt

Det sprengte monumentet preger både forsiden og baksiden på en nylig utgitt masteroppgave om Operasjon Asfalt. En oppgave som er gitt ut som særutskrift av Nordland fylkeskommune.

8. juli 1953 ble Tjøtta sovjetiske krigskirkegård høytidelig innvidd. Vel 8000 sovjetiske borgere er gravlagt der. Arbeidet med å samle de 8.000 sovjetiske krigsfangelikene hadde ikke gått fredelig for seg. Det var denne flyttingen som fikk navnet operasjon Asfalt. Rett og slett fordi sekkene som likene ble flyttet i var asfaltert.

En operasjon som sovjet har kalt et hån mot deres soldaters minne.