SALTDAL: Man behøver ikke scrolle lenge på sosiale media før du ser at reaksjonene har vært mange- rundt bjørnen som er blitt observert i Saltdal den siste tiden.
En gjenganger blant disse reaksjonene er frykten for å møte på bjørnen i skogen.
- Mer redd deg
For mange kan tanken på å møte en bjørn i skogen virke skremmende.
Denne redselen kan gjøre at enkelte ikke tør å bruke skogsområder der det finnes bjørn, noe seniorforsker Ole Gunnar Støen synes er synd.
- Mennesker har i utgangspunktet ikke noen grunn til å frykte bjørn. Den er mer redd deg enn du er for den, sier han på telefon med Saltenposten.
Ikke unikt
Ole Gunnar Støen er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og har mer erfaring med bjørner enn de aller fleste i Norge.
Han mener at det som har skjedd i Saltdal den siste uken, der en bjørn har angrepet og drept to sauer, slettes ikke er unikt.
- Unge hannbjørner kan så å si dukke opp hvor som helst. De vandrer langt, i motsetning til binnene.
Skyr folk
I lys av at Saltdal kommune søkte Statsforvalteren i Nordland om tillatelse for skadefelling av bjørn, spurte vi seniorforskeren om hva han tenkte var riktig.
Burde bjørnen tas ut, eller er det andre tiltak som kunne fungert bedre?
Dette ønsker imidlertid ikke seniorforskeren å svare direkte på, og peker på at det er opp til Statsforvalteren å vurdere.
På generelt grunnlag sier han likevel:
- Blir den oppmerksom på at det er mye folk i områdene den kommer inn, vil den mest sannsynlig stikke derfra.
Ufortjent dårlig rykte
Støen mener brunbjørner har fått et ufortjent dårlig rykte.
- Bjørner er svært sky dyr. De gjør alt de kan for å unngå mennesker.
Han forklarer at bjørnene foretrekker å holde seg i kupert terreng langt fra folk.
- Kupert terreng gir bedre skjul og større variasjon i føde. I områder med folk er bjørnen nattaktive og hviler i tett vegetasjon på dagtid for å unngå folk. Jo mer folk i skogen, jo mindre dagaktiv og tettere vegetasjon gjemmer den seg i.
Unngår mennesker
Støen peker på at forskning viser at bjørner vanligvis trekker seg unna lenge før vi er klar over at de er der.
- Hvis en bjørn merker at et menneske er i nærheten, vil den som regel ligge i skjul eller snike seg vekk uten å bli oppdaget. Dette bekreftes av studier der forskere har gått direkte mot over 300 bjørner utstyrt med GPS-halsbånd.
- Resultatene viste at bjørner som registrerer mennesker i nærheten, trekker seg forsiktig tilbake, forklarer han og understreker at ingen av bjørnene hadde vist tegn til aggresjon overfor forskerne.
Selv om bjørner kan virke skumle, mener Støen det er viktig å vite at de ikke ser på mennesker som byttedyr.
Angriper ikke uprovosert
- Bjørner angriper ikke uprovosert, understreker Støen.
Han forklarer at de fleste angrep på mennesker skjer i situasjoner hvor bjørnen føler seg truet, som for eksempel om den blir jaget av hund, skadeskutt under jakt eller hvis den blir overrasket, for eksempel når den er sammen med ungene sine eller beskytter et kadaver.
I Norge er det årlig rundt 100 registrerte bjørner, og de fleste befinner seg i grenseområdene til Sverige, blant annet i Trysil, Lierne, Nordland, Indre Anarjåkka og Pasvik.
Disse bjørnene er nøye studert gjennom et skandinavisk forskningsprosjekt som har pågått i over 30 år. Han forklarer at prosjektet har gitt forskerne verdifull innsikt i bjørnens atferd og bevegelsesmønstre.
- Vis respekt
Hvis du likevel skulle møte en bjørn, er det viktig å holde hodet kaldt, mener han.
- Det viktigste er å forholde seg rolig, og respektere at det er et vilt dyr, råder Støen.
- Hvis bjørnen ikke har oppdaget deg, bør du trekke deg tilbake uten å forstyrre den. Har bjørnen derimot sett deg, er det viktig å gi deg til kjenne ved å snakke rolig og begynne å trekke deg tilbake i retningen du kom fra, uten å løpe.
- Løping kan nemlig vekke bjørnens jaktinstinkt, sier han og peker på at han ikke tror dette vil bli noe problem i Saltdal.
- Du skal være bra heldig om du i det hele tatt får se den.
Når den reiser seg
Bjørner som er usikre på hva de har møtt, kan noen ganger reise seg på bakbeina, forklarer han.
- Dette er ikke et tegn på aggressivitet, men snarere en måte for bjørnen å få bedre oversikt på.
Hvis en bjørn skulle komme mot deg og muligens ikke forstår at du er et menneske, forklarer Støen, så er det enda viktigere å gjøre seg til kjenne som menneske og snakke rolig til den mens du trekker deg bakover.
- Skulle bjørnen gjøre et utfall, vil det i de fleste tilfeller være et skinnangrep for å skremme deg vekk. Tar bjørnen tak i deg, kast deg ned og beskytt nakken. Ligger du rolig, vil bjørnen snart forsvinne.
Vis at du er der
For å unngå å møte bjørn i det hele tatt, er det beste rådet å lage lyd når du beveger deg i skogområder med tett vegetasjon.
Ved å prate eller synge vil bjørnen som regel høre deg og trekke seg unna lenge før du er klar over at den er der.
- En del av vår naturarv
Ved å forstå bjørnens atferd og vite hvordan man skal reagere, kan man føle seg tryggere og nyte naturopplevelser, selv i områder med bjørn.
- Bjørnen er en del av vår naturarv, og med litt kunnskap kan vi trygt dele skogen med den.
- Opportunister
Vi har spurt seniorforskeren hvilke tanker han gjør seg om den bjørnen som nylig har tatt sauer på utmarksbeite i Saltdal.
- Jeg vil tro det er en ung hannbjørn og at den mest sannsynlig har vandret langt. Men jeg tror at om den blir oppmerksom på at det er mye folk i området så vil den mest sannsynlig stikke derfra. På denne tiden av året er det litt typisk at bjørnene kan ta en del sau.
- Nå skal de spise seg feite før de går i hi, og det skal de først og fremst gjøre på bær – men jurene og brystfettet til søyene er en god matkilde å bli feit på for bjørner.
Støen mener det ikke er helt riktig å kalle en enkelt bjørn for "slagbjørn".
- Jeg vil påstå at de aller fleste bjørner vil ta sau om de har muligheten til det. De er opportunister.
Bjørn og tamrein
Støen har i stor grad arbeidet med forskningsprosjekter som omhandler interaksjoner mellom store rovdyr, som brunbjørn, og tamrein i Skandinavia.
Hans forskning har vært særlig fokusert på hvordan bjørner påvirker tamreinpopulasjoner, spesielt i forhold til predasjon på rein i områder der både skog og fjell er tilgjengelige habitater.
Støen har vært involvert i flere banebrytende prosjekter, hvor han har samarbeidet tett med reindriftssamer for å sikre at tradisjonell kunnskap blir integrert i forskningen.
Et av de mest fremtredende prosjektene han har ledet, er studien i Norrbotten (2010-2012), hvor ny teknologi ble brukt for å spore både rein og bjørn, noe som ga innsikt i hvor stor del av kalvetapet som kunne tilskrives bjørn.
Han har også vært sentral i det pågående forskningsprosjektet i Idre sameby (2019-2024), hvor han har undersøkt forskjeller i bjørners predasjon på rein i skogs- og fjellområder.
Dette forskningsprosjekter er ikke ferdig ennå, men Støen forteller at dette området er sammenlignbart enn Norbotten med tanke på naturområdene som finnes i Saltdal.
- Så langt har vi sett at det her tas i snitt færre dyr av bjørn i Idre enn i Norrbotten, sier han men påpeker samtidig at dette er et pågående forskningsprosjekt, og at det ennå er litt for tidlig å sette to strek under svaret.
