Beiarns første lastebil hadde 25 Hk og måtte skyves opp i motbakkene

I Årbok for Beiarn 2020 som nå er kommet ut, kan man lese om transporten av gods fra iskanten og inn til Tverrvik og videre til samvirkelaget på Storjord. Det oppdraget fikk Håkon Steensen, noe som var starten på det som i dag heter Frank Steensen Transportforretning AS.

Steensen

Bård Ynge Gullvik har skrevet historien firmaet i årboka. Her møter vi ”hån Håkon Stein”, som skaffet den første lastebilen til bygda i 1927. Han var småbruker, men fikk oppdraget med å frakte varer fra Tverrvik til Storjord da samvirkelaget ble stiftet i 1922.

Han startet med hest, men kjøpte en flunke ny Ford for 2.500 kroner fem år etter. Den hadde bare 25 hestekrefter, og Håkon måtte hjelpe til å skyve den opp i motbakkene når den var lastet. Da satt sønnene Herlof og Einar bak rattet.

Aldri tomt

Det er en av i alt 23 artikler i utgave nummer 40 av Årbok for Beiarn.

- Mange lurer på om det ikke blir tomt for stoff, men jo mer vi skriver, dess flere historier kommer det.

Det blir aldri tomt for noe å skrive om, sier Inge Strand som er redaktør for årboka. I år er det ekstra mange lesestoff i årboka, som har økt til 144 sider.

Etter denbe utgaven gir 73-åringen seg som redaktør. I denne runden har han vært redaktør i seks år, men han har også en periode på åtte år bak seg.

- Nå kan andre ta over og prege årboka annerledes enn meg, sier han.

Skogvokter

I år har han bidratt med tre av i alt 23 artikler. En av dem handler om en beiarpatriot som har bidratt med en rekke artikler i flere årboker, lenge før den var påtenkt.

Det er Arnt Opsal, en hedemarking som kom til Beiarn som skogvokter i 1923, og ble i bygda i ti år.

- Han var en gudbenådet skribent som skildret alt han så og opplevde i løpet av sine ti år i Beiarn. Det ble i alt 300 maskinskrevne sider, forteller Inge Strand.

En av historien handler om familiens møte med Jul-Andersdagen, da 10-15 utkledte ungdommer kom på besøk i skremmende masker.

Kraftutbygging

Inge Strand har også skrevet ”Fortellinga om Beiarutbygginga”, den omstridte kraftutbyggingen der motstandere tok i bruk sivil ulydighet og sperret Vesterli bru for lastebiler som kom med brakker i september 2000.

I høst er det 20 år siden denne konfrontasjonen, der politimester Bjørn Hareide ikke ville bruke makt for å fjerne demonstrantene. Grunnen for det forteller Hareide i årboka.

Inge Strand gir en balansert beskrivelse av argumentene både for og mot kraftutbyggingen, fra planene ble lansert og helt fram til den historiske nyttårstalen til statsminister Jens Stoltenberg 1. januar 2001 der han skrinla prosjektet.

Spennvidde

Som vanlig er det stor spennvidde i årboka, og en historie som vil fenge mange er Elisabeth Haugmo som skriver om sin gammeltante, Otea Johannesdatter Olsen fra Haugmo. Hun gjorde ikke mye utav seg, var nærmest usynlig, men hun gjorde det til en livsoppgave å tjene sine medmennesker.

Det er en varm fortelling om Tea, som hun ble kalt. Hun kom til verden på Haugmo 20. august 1906, og etter at hun ble konfirmert begynte hun i tjeneste.

- Hele livet var hun pliktoppfyllende, pålitelig, hjelpsom, snill og arbeidsom, mild, beskjeden og sjenert, og gjorde ingen menneske fortred, skriver Elsabeth Haugmo.

Mye å lese

Årbok-komiteen og de som har bidratt med artikler kan være godt fornøyd med resultatet. Jeg har bare rukket å kikke på noen av de 23 artiklene, og har på langt nær lest alle.

Men jeg gleder meg til å lese om elgjakt i Eggesvika, om Sussi H. Gabrielsens første skoledag og om Gammel-Jøsøf på Savjord og hans etterkommere.

Jeg har fått med meg siste kapittel om ”Hendt og husket fra året som gikk”, som er en godf gjennomgang av det viktigste som skjedde i bygda i 2020.

Takk fra ordfører

Forfatterne ble forøvrig behørig presentert på årboksleppet sist lørdag. Her sang Tarjei Skare ”Storlaksen”, som er gjengitt med noter i årboka.

Ordfører Monika Sande benytter 40-årsjubileet til å takke de som arbeider med Årboka for Beiar.

- De binder både de som bor her sammen og de som har tilknytning til bygda på annen måte.

Godt opplag

Opplaget er på 750 eksemplarer, som er flere enn det er husstander i kommunen. Men boka selges også utenfor Beiarn.

Foruten Laftehytta og Coop Beiarn, selger de den også hos Coop Misvær. Ark I Fauske, Bodø og Rana har også årboka, og det samme har Leselysthuset i Saltdal.