Ber storfebønder om å være på hugget

INDRE SALTEN: Det er imidlertid ikke gjort i en handvending. For ett år siden fikk de samme bøndene beskjed om å redusere melkeproduksjonen med sju prosent.

Alt snudd på hodet

I en artikkel i Saltenposten for ett år siden ble det klart at Staten og Norges Bondelag hadde blitt enige om en reduksjon i produksjonen av kumelk med 100 millioner liter. Det meste av reduksjonen skulle taes i år.

For tre gårdbrukere i Beiarn betydde nedgangen et inntekstap på rundt en halv million kroner. På sikt ville beiarbøndene bli nødt til å slakte 10-12 dyr.

- Nedskaleringen blir tøff for melkebonden uttalte leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes til Saltenposten for ett år siden.

Mindre ost

I januar 2016 vedtok Stortinget et bortfall av eksportstøtte, som en følge av WTO-avtalen.

Fra 2020 falt eksportstøtte av Jarlsbergosten bort og 100 millioner liter melk, tilsvarende syv prosent av den melka som produseres i Norge, ble øverflødig.

Ikke gjort så fort

Det er selvfølgelig positivt for storfebønder at de nå kan øke produksjonen av melk og kjøtt, men dette er ikke gjort i en handvending.

- Det tar tre til tre og et halvt år om man skal øke produksjonen i egen besetning, opplyser fagkonsulent ved landbukskontoret i Misvær, Yngve Fløttkjær.

- En ku skal isemineres, for så å gå drektig i ni måneder før kalven blir født. Så må kalven fôres i to år før kviga kan bedekkes, og igjen gå ni måneder drektig før en ny kalv ser dagens lys og kviga, som nå er blitt ku, kan produsere melk.

Vanskelig å få kjøpt kyr

Samtidig er det store problem for de bøndene som ønsker å kjøpe en ku, som kan settes direkte inn i økt produksjon av melk, fordi disse kyrne ikke finnes.

De ble slaktet for et år siden, som følge av pålegget om reduksjon i produksjon av melk med sju prosent

Større etterspørsel

Kommunikasjonssjef Sindre Ånonsen i Tine bekrefter at de helt siden våren har hatt en økende etterspørsel etter meieriprodukter.

– Folk har vært hjemme, laget mat hjemme og spist hjemme. Det har også vært begrenset med grensehandel, som har gitt en høy vekst i dagligvare. Her har det vært større etterspørsel etter meieriprodukter enn det som har vært vanlig.

Ufordringer

Nortura bekrefter i en e-post til NRK at forespørselen etter kjøtt har økt under korona-pandemien.

– Stengte svenskegrenser har naturlig nok ført til et økt dagligvaresalg her i landet. Samtidig har grillsalget vært høyere enn vanlig ettersom de aller fleste har feriert i Norge i sommer, sier kommunikasjonsrådgiver Marthine Haugen Petersen i Nortura til NRK.

Marthine Haugen Petersen jobber som kommunikasjonsrådgiver i Nortura, bekrefter at de har merket koronaviruset på etterspørselen av produkter.

Økt 25 prosent

På nettsidene sine, skriver Nortura blant annet, at salget av grillprodukter fra Gilde og Prior har økt med 25 prosent denne sommeren.

– Vi har i sommer hatt utfordringer med å få tak i nok norsk storfe. Noe underdekning er normalt for denne årstiden, men dette ble i år forsterket som følge av korona. I tillegg til økt etterspørsel etter kjøtt, har økt etterspørsel etter norsk melk og ost ført til ytterligere redusert slakting og underdekning, sier Marthine Haugen Petersen.